Tenk, det er allerede siste søndagen i oktober! Det er to måneder igjen av året, og det får meg til å tenke på hvor mye jeg har lest. Eller rettere sagt hvor mye jeg ikke har lest. ME’n har blusset opp igjen etter en god periode i vår og jeg ser hvordan det går utover lesingen. Ikke det, der er håp. Denne måneden har jeg lest mer enn jeg har gjort de andre månedene i året. Det er jo veldig bra!

Jeg snublet over en serie av Ben Aaronovitch. Jeg tror det var hos en av dere, i en smakebit. (Noen kaller serien Peter Grant og noen Rivers of London). Så jeg lånte de fire bøkene Rivers of London, Moon over Soho, Whispers under Ground og Broken Homes på biblioteket. Den første leste jeg på en dag og jeg er nå godt igang med Moon over Soho. Det er to til som jeg vet om; Foxglove Summer og The Hanging Tree.

Bøkene er i sjangeren urban fantasy, med trollmenn og magi. Det vil si at det bare er en trollmann igjen og at lærlingen hans (Peter Grant) er politimann. Så de løser saker for politiet. Merkelige mord og lignede, saker hvor patologen tror det har vært magi blandet inn i drapene. I Moon over Soho er det ikke en gang et mord, bare en ulykke. Men magien er til stede og da må Peter Grant prøve å finne ut hva som har skjedd. Så på en måte er de også krimbøker. I tillegg er de virkelig morsomme, med en god og lun humor blandet inn i samtaler og situasjoner.

Smakebiten er en anekdote hvor Peter Grant tenker på noen faren hans har lært ham. Faren er jazz-musiker;

My dad always said that a trumpet player likes to aim his weapon at the audience, but a sax man likes to cut a good profile and that they always had a favourite side. It being an article of faith with my dad that you don’t even pick up a reed instrument unless you’re vain about the shape your face makes when you’re blowing down it.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.