I dag er Mari bortreist og derfor finner dere Smakebit på søndag her hos meg.

Jeg leser i alt for mange bøker for tiden. Som et resultat av liten leselyst har jeg åpnet den ene boken etter den andre uten å fullføre noen. Så for ett par dager siden, da jeg kjente et blaff av leselyst, bestemte jeg meg for å fullføre bøker. Foreløpig har jeg klart 3, så det funker helt fint. En av dem er Klanen av Merethe Vaage. Jeg hadde lånt den på biblioteket og kommet bare noen få siden inn i den før jeg la den fra meg. Nå jeg nå tok den opp igjen oppdaget jeg at den inneholder en ganske ny og interessant historie.

Klanen er en gruppe av svartalver. De blir angrepet og bare to av barna slipper unna. En jente; Luniés og en liten gutt; Kaethyl. De finner veien til en ny klan og overlater et brev fra moren til klanens overhode; Broder Xaakatolis. Brevet ber om hevn, men Broder Xaakatolis er ikke villig til å hevne dem. Etter noen år blir Luniés og Broder Xaakatolis gift og Kaethyl, som bare tenker på hevn, blir et opprørsk medlem av den nye klanen.

Svartalver har magi, men den største magien finner de hos demonene og det blir Kaethyls besettelse å lære demonmagi. I denne smakebiten kommer han på en måte han kanskje kan lære det på:

«Vent nå litt.» Kaethyl kastet seg ut av sengen og sperret opp øynene. Han var så visst ikke den eneste utstøtte sjelen her. Det var en til. En som var sprø som vinterløvet og like giftig som demonene selv. En som var gammel nok til å ha lært påkallelsen. En som han overhode ikke tålte trynet på, men hun var trolig den eneste som var umoralsk nok til å trosse Broder Xaakatolis regler. Om hun ville gjøre det for ham, var han ikke så sikker på.

Klanen er en ungdoms-fantasy utgitt på Publica i år. Den er Merethe Vaages debutroman. Jeg kom tilfeldigvis over den på en Facebookgruppe og fikk lyst til å lese den. Det angrer jeg ikke på. Klanen er en svært underholdende historie. Den er litt enkel, men passer fint inn til ungdom fra 12- 13 og oppover, tenker jeg. Samtidig er det en historie om svartalvene og det er ikke en historie vi hører så ofte. Anbefales virkelig.