Tags

, , ,

Smakebit på søndagEn ny søndag og en ny Smakebit fra det jeg leser.
Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

64_377026908Jeg fortalte om flytting og rehabiliteringsopphold allerede for fjorten dager siden. Men nå har det kommet veldig nært innpå. Jeg drar til Haugland rehabiliteringssenter på tirsdag. Og nå er jeg i full gang med pakking. Det største problemet er å pakke nok bøker for tre uker og allikevel være i stand til å løfte kofferten! Heldigvis har jeg Kindle og iPad, så jeg kan lese mye elektronisk og høre på lydbøker. Når jeg kommer hjem igjen skal vi flytte, så det er store mengder ting som også skal pakkes. Vi har vært flinke til å selge og gi bort ting vi ikke trenger. Men det blir likevel et stort flyttelass. Huset vi skal bo i ligger i noe som blir kalt Hollenderbyen i Flekkefjord. Det er huset midt på bildet.

Jeg prøver å bli ferdig med Hardkokt eventyrland og Verdens ende av Haruki Murakami før jeg skal dra (Samme boken som jeg ga smakebit fra sist.). Men det er ikke så enkelt. Den er en av de vanskeligste bøkene jeg har lest av Murakami. Så det tar sin tid. Og tidvis forstår jeg ikke noe om hva jeg leser. Men det er igrunnen fint å bli utfordret slik intelligensmessig av og til. Jeg regner med jeg forstår mer etterhvert. Så smakebiten er fra den boken og heldigvis er jeg ikke den eneste som ikke forstår. Hovedkarakteren sliter også med det:

Hardkokt eventyrland og verdens ende«Jeg skjønner ikke.» Jeg skjønte faktisk ikke. I det store og det hele er jeg en alminnelig fyr. Jeg sier at jeg skjønner når jeg gjør det, og jeg sier at jeg ikke gjør det når jeg ikke gjør det. Jeg prøver å snakke rett fra leveren. Så vidt jeg kan forstå, er det mange av problemene her i verden som har sitt opphav i dunkle talemåter. De fleste mennesker ber om bråk, et sted i underbevisstheten, når de går rundt omkring og snakker utydelig.

Jeg må også ta med en morsom sak. Hovedkarakteren har visse meninger om sofaer:

Jeg har alltid sagt det – en fordom fra min side, vil jeg tro – at man kan fortelle mye om et menneskes karakter ut fra deres valg av sofa. Sofaer utgjør et rike som er ukrenkelig overfor seg selv. Det er noe bare de som har vokst opp med gode sofaer vil ha sans for. Det er som å vokse opp med gode bøker, eller god musikk. Den ene gode sofaen avler den andre gode sofaen: den ene dårlige sofaen avler den andre dårlige sofaen. Sånn er det bare.

Fra forlaget:

I den ene av fortellingene i boken er handlingen lagt til Tokyo i en nær fremtid, et hardkokt eventyrland der informasjon gir makt og rett. I den andre historien befinner vi oss i en tidløs verden, der ondskap og død ikke finnes. Fortellingene nærmer seg hverandre og løper sammen. Hovedpersonen er en mann i trettiårene. Hans indre verden er logisk oppbygd, og han blir snart gjenstand for avansert hjerneforskning, samtidig som han kastes ut i intriger og maktkamp.