Siste natt i Twisted River er den amerikanske forfatteren John Irvings 16. roman. Den er, som mange av Irvings bøker, en tykk roman full av Irvings fantastiske beskrivelser av både mennesker og natur.

Fra forlaget:

New Hampshire, 1954. Danny Baciagalupo våkner ei natt og tar feil av den lokale politimannens kjæreste og en bjørn. Dette fører til at Danny og faren må forlate den lille byen Twisted River i all hast. Romanen spenner over fem tiår, og følger far og sønn i deres omflakkende tilværelse på flukt fra politimannen, noe som fører dem til Boston, Vermont og Toronto.

Romanen begynner i et røft, mannsdominert tømmerhoggermiljø et sted nord i USA, ikke så langt fra Canada. Her jobber kokken Dominic Baciagalupo samtidig som han har ansvaret for sønnen sin; Danny som er 12 år da romanen begynner. Bestevennen til kokken, Ketchum, fløter tømmer, går lange turer med hundene og våpen, sjarmerer damer i senk og skyter bjørner. Men viktigst for Dominic og Danny; Han forsvarer vennene sine inntil døden.

En gang for lenge siden elsket Dominic og Ketchum den samme kvinnen. Rosie. Hun ble etterhvert gift med Dominic og fikk sønnen Danny. Men hun forlangte at Ketchum og Dominic skulle være venner og dette vennskapet er selve nerven gjennom boken. Etterhvert dør Rosie, men vennskapet mellom de to vennene består. Det som setter i gang hele historien i romanen er imidlertid et annet vennskap. Og en annen trekantshistorie.

Dominic har et hemmelig forhold med Rødhud-Jane. Hemmelig, fordi hun egentlig er sammen med den mest sjalu og hevngjerrige lensmannen i verdenslitteraturen. (Det må han være!) En natt våkner Danny av noen lyder, og da han ser en mørk skapning med svart «ragg» i sengen til faren, tror han at faren blir overfalt av en bjørn. Han slår «vesenet» i hodet med en stekepanne og dreper det som viser seg å være Rødhud-Jane. Danny og faren må flykte fra Twisted River i full fart for ikke å bli tatt av den hevngjerrige lensmannen, Carl. De skifter både navn og adresser for å holde seg unna lensmannen, mens Ketchum blir en mann de kan stole på og å holde kontakten med, via fax.

Miljøskildringene i denne romanen er vakre, rause og kjærlige selv i en såpass dramatisk historie. Vi følger Dominic og Danny fra sted til sted og hvert sted kommer til liv i tankene dine gjennom miljøskildringene. Personskildringene er også en av de beste tingene med denne romanen. Spesielt Ketchum blir skildret som en slags mystisk forvalter av gamle amerikanske dyder. Han kombinerer en dyp trang til å vise omsorg med en sterk evne til å ta vare på venner som trenger han. Han er en taus, sterk type som viser omsorg uten ord og som er mye smartere enn både han selv gir uttrykk for og enn andre tror. Han er en ekte helt gjennom hele romanen.

Dominic og Danny får et annerledes liv, men samtidig et godt liv. Selv om de må flytte og finne nye venner hver gang Carl får ferten av hvor de befinner seg, får de også kontakt med mennesker som følger dem videre. For meg ble vennskapene i denne romanen, sammen med miljø- og personskildringene en stor opplevelse. John Irving er en fantastisk forfatter i utgangspunktet. Og i denne romanen kan vi se det tydelig.