Tersias er skrevet av den britiske forfatteren G.P. Taylor. Graham Peter Taylor, som han egentlig heter, er forfatter av de bestselgende romanene Skyggemaneren, Malurt og Tersias. Før han begynte å skrive på heltid, var han en anglikansk prest i landsbyen Cloughton i North Yorkshire.

Bøkene reflekterer Taylors tro og innebærer kristne ideer og tanker; som Legenden om Narnia av CS Lewis. Taylor begynte å skrive for å skape en motvekt det økende antallet bøker som Harry Potter og Buffy the Vampire Slayer. Han trodde disse bøkene oppmuntret barn til å undersøke det okkulte. Bøkene til Taylor har også blitt heftig kritisert, fordi mens Taylor har hevdet å være «en autoritet på hekser og hedninger», har hans bøker har blitt sett på som støtende for enkelte av dem. De mener bøkene beskriver dem som en gruppe som blir lurt av djevelen.

En komet har så vidt bommet på jorda. Det har ført til kaos i London, og byens innbyggere frykter verdens undergang. Det blinde gutteoraklet, Tersias, har spådd kometens komme og ser visjoner av framtiden gjennom mørket. Etter hvert som hans krefter vokser seg sterkere, kommer folk som prøver å utnytte dem: Malachi, en bløffmaker av en trollmann, Jonah, en desperat landeveisrøver, og lord Malpas, som selv besitter mystiske krefter. Men ingen er klar over den langt mørkere kraften som piner Tersias sjel.

I denne boken fant jeg svært lite som tydet på kristne tanker og ideer, før helt mot slutten av boken. Jeg ville likevel si at en ikke forstår det er det som er ideen bak uten at man visste det på forhånd. Det blir snakket om et hus og en dame som stråler av fred og kjærlighet, i tillegg til at hun helbreder alt. Huset åpner og lukker dører og porter selv, slik at tankene først går til magi.

Jeg er veldig glad i Legenden om Narnia og synes det er fint med bøker som fremmer kristne verdier. Men jeg finner ikke eller får ikke tak i den stemmen i denne boken. Jeg er heller ikke enig i at det skulle være noe galt med Harry Potter på noe sett og vis. Det er også bøker jeg er glad i. Jeg er litt usikker på om den beste måten å skrive bøker på er å bruke dem som protestskriv. Ikke det, Tersias er en ok bok. Den handler om tre, nesten gatebarn, en trollmann og en gutt som er besatt av, det som skal være, en ond ånd.

Boken viser et London hvor kloakk og skitt flyter i gatene, hvor henging enda er en vanlig straff, og hvor adelen har stor makt. Sånn sett er den et reelt bilde av hvordan London var. Og på den måten fungerer den. En ønsker at disse tre, og etterhvert fire barna skal få det bedre. Det er spennende når de må sloss og kjempe både for eiendeler og for livet. Og så slutter det totalt usannsynlig. Så en passe fornøyelig bok, vil jeg si. Taylors andre bøker er bedre.