Jeg leste først Fange 59. Taterpike av Aina Basso og det ble klart med en gang at jeg hadde funnet meg en ny favorittforfatter. Så jeg vil lese alt hun har skrevet – denne gangen Inn i elden.
Finnmark, 1600-tallet. De to unge jentene Elen og Dorothe havner på hver sin side i den grufulle heksejakten. Elen er datter av en “klok kone”, mens Dorothe er riksmannsdatter fra København. De to jentenes liv krysser hverandre da Dorothe blir giftet bort og flytter til Vardø med mannen sin.
I tiåra frå 1620 og utover blei i alt 80 ”hekser” dømte til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen møter vi to unge jenter som havner på hver sin side i denne utrolige og skremmende delen av norsk historie.
Inn i elden handler om to jenter; den velstående Dorothe fra København som blir giftet bort til Johann Beyer, en mye eldre mann, allerede som 16 åring. Og som drar med han til Vardø. Og Elen, som en datter av en “klok kone” i Finnmark. Dorothe og Elen forteller selv sin egen historie. Elen og Dorothe møtes en dramatisk morgen i Vardø og Dorothe prøver å gjøre det hun kan for Elen, men futens menn er strenge og lar ikke datteren til en heks slippe unna.
Gjennom de to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levende og poetisk skildring av å være på veg inn i voksenverden, og av en fjern fortid med både paralleller og sterke kontraster til vår egen tid.
De hjerteskjærende scenene er mange, men Basso skriver for godt til at det blir en ren tåreperse. Hun har en egen poetisk stil, med rytmiske setninger og mange bilder. Metaforene lys og mørke brukes effektivt og utradisjonelt. (…) Boka er godt skrevet og berører sterkt. Marie L. Kleve, Dagbladet