Dette er mitt innlegg om boken Ukjent soldat i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.
Väinö Linna (1920 -1992) var en finsk forfatter som særlig er kjent for romanene Tuntematon Sotilas (Ukjent soldat) fra 1954 hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig (den såkalte “Fortsettelseskrigen”, 1941-44), og trilogien Täällä Pohjantähden Alla (Polstjerne-trilogien, 1959-1963, den norske oversettelsen heter Høyt mot nord) med handling fra slutten av 1800-tallet frem til midt på 1900-tallet. Her følges husmannsfamilien Koskela, og Linna skildrer særlig livet i Finland på revolusjonstiden. For denne trilogien ble Linna tildelt Nordisk Råds litteraturpris.
Boka handler om jegerkapteinen Kaarna, studenten Kariluoto og torpersønnen Ville Koskela, og er en naken og utilslørt krigsskildring, en bitende beretning full av galgenhumor og jordnær realisme. Romanen foranlediget den mest intense litteraturdebatten i Finlands historie, og slo alle finske opplagsrekorder. Den er oversatt til flere språk, og er blitt tolket som et epos mot krigens meningsløshet.
Linna har skrevet av en av de mest kjente bøkene om den ukjente soldaten. Boken beskriver krigen fra soldatens perspektiv. Historien begynner noen dager før Fortsettelseskrigen bryter ut, og fortsetter til slutten av denne krigen. Boken følger bevegelsene til et bestemt maskingeværkompani samt deres tanker og følelser om krigen.
Denne boken er skrevet rett etter andre verdenskrig og er blitt oversatt til flere språk. Den har også blitt et teaterstykke, en opera og en film. Linna jobbet med denne boken gjennom krigen, men ble ikke ferdig med den før 1954. I Finland, i hvert fall frem til 1975, som er utgivelsesdatoen på mitt eksemplar, hadde flere finner lest denne boka enn noen annen bok, bortsett fra Bibelen.
Handlingen i boken kretser rundt historien om et enkelt finsk maskingeværkompani, fra de i begynnelsen av krigen jager russerne over Karelen, til den desperate retretten da russerne begynte å jage tyskerne tilbake til Berlin. På slutten, i timene før våpenhvilen, er det et siste vellykket finsk angrep, som lykkes i å drive russerne tilbake fra den gamle finske grensen. Men mennene blir drept forgjeves, kampen er over, og våpenhvilen kommer til slutt idet Finland forhandler frem en fred med russerne og gir opp enda mer territorium enn de hadde tapt i Vinterkrigen.
Linna romantiserer ikke krigen og de erfaringene soldatene gjør på noen måte. Han skaper mesterlige karakteristikker av mennene, fra eksperten på å samle til seg til den resignerte fatalisten, den modige eller ikke modige, til de sterke mennene som utgjør hoveddelen av kompaniet. Og selvfølgelig finnes det også de eksentriske og opprørske. Offiserene er tydelig beskrevet, og spenner fra den som er i nærheten av sine menn og forstår hva som er viktig, til hans rake motsetning; en sann troende når det gjelder paradeplassens disiplin, selv midt i skyttergravenes smuss og fare, men en dårlig leder.
Dette er ikke bare en fascinerende bok hvis du ønsker å lære om Fortsettelseskrigen gjennom øynene til en finsk infanterist, den er også en veldig bra skrevet bok og vel verdt å lese selv om du er mer interessert konsekvensene av krig enn krigen i seg selv. Også hvis du liker militær historie bør du lese denne romanen. Og kanskje hvis du ikke liker det og. Jeg er vel nærmest det en kan kalle en pasifist, men historien om disse soldatene rørte meg og det var interessant å lese om livet deres mens de var i krig.
