Jeg er på påskeferie og det er derfor ikke så stor aktivitet på bloggen, men i dag er det på tide med en ny bok i Anettes boktema og det ville jeg være med på. Denne gangen er det favorittbok på E. Jeg har valgt En dåre fri av Beate Grimsrud. Den er en av de beste bøkene jeg har lest dette året, men jeg har ikke skrevet om den før.

Denne boken handler om Eli, og om både det å være sterk og det å være svak. Vi følger Elis livskamp, opp og nedturer og hennes psykiske problemer. Alt starter når hun må dele seg selv for å slippe inn karakteren Espen Askeladd, som hun gjerne vil ha rollen som. Denne delingen utvikler seg til slutt til en psykotisk lidelse.

Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.

I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden. På spørsmål om hvor hun fikk ideene til denne romanen svarer Grimsrud; Ofte er det ting som har lagret seg, små episoder som til slutt danner grunnlaget for å begynne å skrivingen. Mye er også hentet fra egne erfaringer og historier jeg har blitt fortalt. Ideen til utdragets første avsnitt kom for eksempel etter at min mor fortalte at det ikke var uvanlig at barna ble bundet fast til sengene sine på 60-tallet. Det inspirerte meg.

En skulle tro at en bok om psykotiske lidelser ville bli en mørk og trist bok, men slik er det ikke. Selv om vi følger Eli i hennes tunge perioder følger vi henne også i de lysere sidene av livet. Hennes utrolige vilje til kamp og til å klare livet. Hun har mange seiere, det er mye hun mestrer. Og selv om hun må ha mye hjelp, som innleggelser, psykiatere, psykologer og medisiner er det hennes mestring og overlevelse som gjør sterkest inntrykk.

Det er diskutert om dette er en selvbiografisk bok. Selv sier Grimsrud at boken er den hun måtte gjøre mest grundig forskningsarbeid for å skrive. Men i boken skriver Eli bøker som Grimsrud selv har skrevet og mottar priser som Grimsrud selv har fått. Så ytre sett ligger alt til rette for at dette er selvbiografi. Uansett hva den er så er dette en god roman. En nydelig stemme som provoserer leseren til å reflektere over hva som er friskt og hva som er sykt, hva som er normalt og hva som er unormalt. En dåre fri er et originalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående.