Splintret er første bok i kvartetten Livsloven av Neal Shusterman. De neste tre bøkene er Spleiset, Sjelløs og Samlet.

Jeg plukket frem Splintret som den gule boken jeg skulle lese i januar i Heddas bokhyllelesing. Jeg visste den var en ungdomsbok, men leste ikke bakpå boken før jeg satte i gang. Det gjorde at jeg ble «litt» overrasket. Og jeg måtte slå den opp og lese om den.

Handlingen baserer seg på at det har blitt slutt med abort. Etter en krig mellom abortmotstandere og abortforkjempere kom de til enighet om følgende. Barn kan aborteres når de er mellom tretten og atten år. Det kalles fragmentering. Fordi vitenskapen har kommet så langt at de nå kan bruke absolutt alle deler av mennesket i transplantasjoner så kan et barn mellom tretten og atten sendes til operasjon som organdonor. «De» mener at barnet da lever videre, bare på en annen måte. Loven sier at absolutt alle delene må brukes, men det virker som det ikke er mangel på folk som trenger deler. Hvis du har astma kan du få nye lunger. Har du skadet en fot eller en hånd kan du få en ny, osv.

Connor finner ut at han skal fragmenteres, noe barn egentlig ikke skal vite om før de blir hentet, og klarer å stikke av. Underveis finner han flere «fraggere» som de blir kalt. Barn som er på flukt og som prøver å klare seg til de blir atten. Da er de voksne og kan ikke fragmenteres lenger. Den lille gjengen finner flere og tilslutt et helt samfunn av «fraggere». Boken handler om den første delen av reisen og jeg gleder meg til å begynne på bok to.

Dette er på en måte så «far out there» at det blir god underholdning. Bøkene handler selvfølgelig om opprørsk ungdom, et ganske vanlig tema. Men forfatteren har funnet en ny vinkling som gjør denne historien spennende på sin egen måte.

Kapitlene alternerer mellom forskjellige ungdommer, vi er for eksempel mye med hovedpersonen Connor. På veien finner han Risa – som er barnehjemsbarn til barnehjemmet ikke har råd til å ha henne lenger. Men også Lev, som er tiende. Også et originalt konsept. I følge troen hans (foreldrene sin) skal hvert tiende barn «gis til Gud». Det tiende barnet vokser derfor opp som en prins/prinsesse til de blir tretten og sendt til fragmentering. Vi får også innblikk i operasjonene og møter nye karakterer underveis.

Jeg likte boken mye bedre mot slutten enn jeg gjorde i begynnelsen. Da var jeg ikke sikker på om dette ble bare en ny opprørsk ungdom bok, den utviklet seg til å bli så mye mer. Så nå har jeg lånt de tre neste på biblioteket og ser frem til å lese dem.

Splintret har jeg fått fra Cappelen Damm.