God adventsøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er kvelden før fjerde søndag i advent hos meg, og jeg er ferdig med å pynte juletreet. Vi har valgt å ha flere mindre juleselskap denne julen og det første er i morgen. Så da måtte huset og juletreet pyntes. Nå er det virkelig jul her. Jeg er virkelig glad i julen og gleder meg like mye til å pynte hver desember. Vi er hos svigermor annenhver jul, så jeg har bare juletre annenhvert år. Da setter jeg også ekstra pris på det.

Jeg har ikke lest så mye denne helgen, men nå når jeg er ferdig med pyntingen har jeg tenkt å lese tre tegneserier jeg har funnet frem. Den ene har jeg lånt på biblioteket, men de andre er kjære gjensyn. (Flight og The Sandman Dream hunters). Men jeg har funnet frem en bok jeg har tenkt å lese. Den heter Fortellingen om Nahr og er skrevet av Susan Abulhawa. Den er også gitt ut som Nahrs siste dans. (På svensk: Berättelsen om Nahr). Hovedpersonen sitter i et israelsk høyrisikofengsel og tenker tilbake på hendelsene som gjorde at hun havnet der. Fofatteren har tidligere gitt ut Morgen i Jenin.

Jeg bor i Kuben. Jeg skriver på de blanke, grå slaggbetongplatene på veggen med det jeg har for hånden – med neglene til å begynne med, og blyant nå etter betjentene har kommet med forsyninger.
Lyset faller inn gjennom det lille vinduet av herdet glass som bare kan nås av de flerbeinte kravlende krypene som også bor her. Jeg er glad i edderkoppene og maurene, som har etablert seg i separate domener og greier å unngå hverandre i det ni kvadratmeter store universet vi deler […]
En gang prøvde jeg å nå opp til vinduet. Jeg stablet alt jeg hadde oppå sengen – nattbordet, den lille esken til toalettsaker, og tre bøker som betjentene hadde gitt meg. Jeg klatret opp på stabelen og strakte meg så langt jeg kunne, men det eneste jeg nådde opp til var et spindelvev.