God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag får jeg endelig sett sesong 11 av Doctor Who. Jeg har ventet lenge på DVD-ene siden sesongen ikke finnes på Amazone Prime enda. Før kunne du se Doctor Who på Netflix, men Amazon tok over rettighetene omtrent samtidig som de lanserte Prime. Jeg har alle sesongene – av den nye Doctor Who på DVD, det vil si fra nummer 9 og fremover. Jeg skulle veldig gjerne sett de gamle sesongene også, men det har ikke vært i kortene enda.

Jeg leser blant annet Jærtegn av Christoffer Carlsson. Jeg har lest de fleste av bøkene hans og likt dem godt. Men denne trengte jeg litt tid for å komme inn i. Handlingen er satt til tre ulike tidsperioder. I den første er en liten gutt også hovedperson, og det var vanskelig å hoppe frem og tilbake mellom hans barnslige stemme og voksenstemmer. Det ga meg litt barnebok følelse – selv om handlingen er grusom nok. Det hjalp etterhvert som han ble eldre.

Politimannen i denne boken heter det samme som mannen min, Vidar. Han filosoferer ganske fint innimellom – her er noe av det han tenker på:

Et knytteneveslag løser også en konflikt. I noen minutter.

***

Det heter jo at døden tar en. Men ikke alltid. Noen ganger blir livets slutt også beskrevet som at man blir kalt hjem. Selve veien hjem er ofte en ferd gjennom en tett skog, noen ganger over en eng eller en åpen sjø, men betydningen er den samme: Vi virker en stund på jorden, elsker og sårer og jobber, alt det store og det lille. Og så, når verket skal avsluttes, får man vende hjem og hvile.