• Bøker i minnebanken
    • 2023
    • 2022
    • 2021
    • 2020
    • 2019
    • 2018
    • 2017
    • 2016
    • 2015
    • 2014
    • 2013
    • 2012
    • 2011
    • 2010
    • 2009
  • Forfatteroversikt
  • 1001 bøker
  • Leseutfordringer
  • Arkiv
  • Om meg

Betraktninger

~ tanker om bøker

Betraktninger

Daily Archives: 20. oktober 2017

Skammarens dotter av Lene Kaberbøl ~ en oppgave i skolebibliotekarkunnskap

20 fredag okt 2017

Posted by astridterese in Skolebibliotekkunnskap

≈ 3 Comments

Tags

barnebok, barnelitteratur - sjangrar og teksttypar, barns behov for bøker, fantasy, Ingeborg Mjør, Inn i teksten - ut i livet, Lene Kaaberbøl, Marianne Lillevangstu, skammarens dotter, skolebibliotekakunnskap, skolebibliotekar, Sylvia Penne, Tone Birkeland, UIA, Universitetet i Agder

Jeg har begynt på bachelor i skolebibliotekkunnskap, og tenker at de av av oppgavebesvarelsene mine som handler om litteratur også kan publiseres på bloggen. Den første oppgaven vi fikk har følgende ordlyd:

Oppgave: Vurder en av de litterære pensumtekstene for barn og unge. Drøft i hvilken grad teksten kan engasjere og kommunisere med en ung leser. Begrunn svaret ditt i teori.

Innledning

Jeg har valgt boken Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl fordi jeg mener fantastiske fortellinger er et godt verktøy for å få barn til å lese. Barn utvikler seg fra å bli fortalt eventyr og bruke egen fantasi, inn i den litterære verden. Derfor mener jeg det er bra å tilby dem det som for dem er kjent, både i fortellerstruktur og i innhold. En viderefører det de kan fra eventyrenes verden inn i en ny og mer avansert litteraturverden. Jeg skriver dette basert på min egen erfaring fra skolebibliotek, men også basert på kapittel 9 i Inn i teksten, ut i livet: «Fantasy som motivator». (Lillevangstu m.fl. 2007, s.137ff)

 «Skammarens dotter»

Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl er en nynorsk fantasybok for aldersgruppen 9 til 12 år. Den er første bok i en serie på fire bøker. Skammarens dotter er det vi vil kalle episk fantasy, det vil si at hele historien foregår i en verden som ligner vår, det vi kan kalle et magisk univers. Typisk for denne sjangeren er at den har et kart over verden den forteller fra i begynnelsen av boken, samtidig vil det være tilstede noen kvaliteter i historien som vi regner som overnaturlige. I Skammarens dotter er den ene forekomsten av drager og den andre «Skammaren»: En kvinne som kan få andre til å skamme seg for det de har gjort galt, og i noen tilfeller slutte å skamme seg for noe som er andres feil.

Bokens dramatiserte forteller og jeg-person er 11 år gamle Dina. Hennes mor er «Skammaren», og Dina har arvet «Skammarens» egenskaper, det vil si at andre ikke kan se henne inn i øynene uten å skamme seg. Hun er derfor venneløs. Dina fremstår som en typisk karakter fra en bok hvor kampen står mellom det gode og det onde. Både hun og resten av persongalleriet er enkle karakterer, enten på den gode eller den ondes side. De representerer det barna ønsker av karakterene i en fantastisk fortelling: De skal være modige og aktive, og utfordringen de går igjennom skal belønne dem med respekt og venner. Det er også viktig at hovedpersonen er til å stole på. Samtidig representerer denne typen karakterer også en trygghet barnet er på vei til å forlate i 9 – 12 års alder. (Penne 2002, s. 26) Det at hovedpersonen er en liten jente er nokså typisk for fantasysjangeren. Det ville nok vært litt mer typisk med en pinglete gutt, men en liten jente er også en usannsynlig helt og derfor brukt. Det at helten er barn resonerer med leseren og henspiller på det utvalgte barnet i den romantiske tradisjonen. Det blir lagt stor vekt på at det er barnets egne egenskaper og krefter som fører til seier, slik at barnet kan «projisere sine eigne ønske om styrke og handlekraft inn i den fiktive helten». (Birkeland og Mjør 2012 s. 62) I Skammarens dotter tar forfatteren opp temaet skam. Barnet blir vist at skam er en vanlig følelse og at det ikke alltid det er den som føler skam som har gjort noe galt. På denne måten blir barnet gradvis gjort kjent med en vanskelig følelse og får ny kunnskap om følelser og om verden. Det som foregår «inne i teksten» er trygt, en kan kjenne på følelser som er vonde på en trygg måte. Når barnet først får tilgang på vanskelige ting i en trygg ramme kan det senere ta i bruk denne kunnskapen utenfor teksten på en måte som føles mindre utrygt. (Penne 2002, s. 57)

Historien har en enkel, og en dobbel, hjemme – borte – hjemme historie. Med det mener jeg at historien i denne boken, Skammarens dotter, er en slik historie og at serien av fire bøker også danner en hjemme – borte – hjemme syklus. I hver bok slutter historien positivt og understreker det viktige i å gi barn historier med håp. (Birkeland og Mjør 2012 s. 50f) Det er en mørk og høy mann på en mørk og høy hest som henter Dina til reisen ut. Det mørke forsterker det skumle og vi blir tatt skritt for skritt gjennom en mørk, våt og kald tunnel, forbi drager, til moren hennes. Alt viser at nå skjer det noe skummelt. Slik fører Kaaberbøl barna ut på eventyr, ut i det som er farlig. Men lar mora være der som et håp om at det skal gå bra og som en trygghet. Etter hvert ser Dina at det er hun som må trå til og barna blir ledet gjennom hva som må til for at alt skal gå bra. Men så skjer det noe mer skummelt og Dina må virkelig være modig. De drar hjem igjen, men som den doble strukturen viser må de dra hjemmefra igjen for det onde vil ikke la dem være i fred. Men ikke før i neste bok.

Penne understreker at seriebøker ikke er en negativ eller dårlig måte å gjøre barn kjent med litteratur på. Nå er dette bare en serie på fire bøker, men noe av det samme blir gjeldende. Det er trygt for barnet å holde seg innenfor rammen av universet som er skapt. De vet hva de kan vente seg i neste bok. (Penne 2002, s. 55) Spesielt understreker dette mitt poeng med at Skammarens dotter tar opp temaet skam og lar barnet får kjenne på denne vanskelige følelsen. I fire bøker er skam en ufarlig følelse de utforsker sammen med hovedpersonen. De får høre at de fleste mennesker har ting de skammer seg for. Men de får også lese om at barn noen ganger skammer seg for hva de voksne gjør, og at det ikke er riktig. Det er ikke barnet sin skam. (Kaaberbøl 2003, s. 177) Det hjelper at rammen rundt fortellingen er satt i et annet univers slik at forfatteren kan bruke hovedpersonene til å få vist dette viktige poenget.

Dina forandrer seg igjennom boken og barnet kan lære at utfordringer former oss og at de gjør oss sterkere. Hun var mer som et barn da hun dro enn hun er når hun kommer hjem. Hun har blitt sterkere, har lært å bry seg om andre på en ny måte og ikke minst lært å bruke «Skammargaven» sin på en bedre måte. Hun har blitt bitt av en drage og overlevd. Det hun kanskje var aller mest redd for i begynnelsen er noe hun kommer over og lever med. Etter å ha kommet hjem blir redselen hun følte til styrke foran en ny utfordring. Samlet i de fire bøkene skjer dette fire ganger, og for hver gang er Dina som hovedperson mer kompleks og har gode tanker rundt følelser og forholdet til andre mennesker.

Avslutning

Fantastiske fortellinger er regnet som en god inngangsport til leseglede hos barn. I alderen denne boken er rettet mot ønsker barna seg eventyr med tydelige heltehistorier. De identifiserer seg med helten og de prøvelsene hun må gjennom. Barnet kan drømme seg inn i situasjonen og bli med jeg-personen på de strabasene og det eventyret som ligger foran dem. I en trygg lese-situasjon kan barnet utfordre drager og slå ned onde opprørere. Hovedpersonen her er en jente som ikke er redd for å gå imot det hun ser som feil, enten det er på lekeplassen eller stilt foran skremmende voksne. Hun hjelper dem som har blitt feilaktig dømt, og står støtt overfor «den onde». Med andre ord utfordrer hun og prøver å løse problemene de onde fører med seg hennes verden. Dette gir barn en følelse av å selv kunne klare å komme over problemer de møter. (Penne 2002, s. 54f) Ulike følelser blir vist i ulike settinger og hovedpersonen kommer seg gjennom dem. På en trygg måte, dvs. i en trygg lesesituasjon har barnet fått føle på disse følelsene og utforsket sider av seg selv som kan være vanskelig å ta fatt i utenfor rammen av litteraturen.

Litteraturliste:

Birkeland, Tone og Mjør, Ingeborg (2012) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. (Oslo) Cappelen Damm Akademiske.
Kaaberbøl, Lene (2003) Skammarens dotter. Oslo. Samlaget. 2. opplag.
Lillevangstu, Marianne m.fl. (2007) Inn i teksten – ut i livet. Oslo. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.
Penne, Sylvia (2002) «Barns behov for bøker», Artikler og teori. Del 1

oktober 2017
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« sep   nov »

Leser nå

The House in the Cerulean Sea

Sengelektyre

Confessions of a Sociopath

Ebok

Tolv lysår

Lydbok

Fedrenes misgjerninger

2023 Reading Challenge

2023 Reading Challenge
Astrid Terese has
read 12 books toward
her goal of
450 books.
hide

12 of 450 (2%)
view books

Tegneserier

21 / 250 tegneserier. 8% done!

Ebøker

0 / 12 ebøker. 0% done!

1001-bøker/klassikere

0 / 12 1001-bøker/klassikere. 0% done!

Lydbøker

0 / 12 lydbøker. 0% done!

Bøker fra egen hylle

0 / 12 egne bøker. 0% done!

NetGalley

Professional Reader

my read shelf:
Astrid Terese's book recommendations, liked quotes, book clubs, book trivia, book lists (read shelf)

Blogger jeg følger

RSS Artemisas verden

  • Oppsummering januar - 23

RSS Bentebing’s weblog

  • Svaner blir ikke skilt

RSS Bjørnebok

RSS BokBloggBerit

  • Dikt og slikt: Tyven tyven

RSS Boktanker

  • Winter i verdens rikeste land

RSS Bøker, bibliotek og annet babbel

  • Lesemåned januar 2023

RSS Diabilitas dypdykk

  • Smakebit på en søndag

RSS Ebokhylla mi

  • KRIM - Metusalemprosjektet av Tom Egeland

RSS Elikkens bokhylle

  • Små føtter setter dype spor (utvidet 2022)

RSS Flukten fra virkeligheten

  • Under the egg - En smakebit på søndag

RSS I bokhylla

  • Bøker jeg skal lese i februar

RSS I Ninas bokverden

  • «Kattenapperen» av Endre Lund Eriksen og

RSS insomnia journal

  • En feil oppstod, som antagelig betyr at strømmen er nede. Prøv igjen senere.

RSS Jeg leser

  • Lest 2023

RSS Kleppanrova

  • Toril Brekke "Brostein" 2 bok i serien om Sara

RSS Lesehesten fra Sørlandet

  • Hastig høstinnlegg: sakprosa

RSS Leselukke

  • Charles Dickens - ein juleskatt i ny drakt.

RSS Min bok- og maleblogg

  • Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann 2021 og Kleptokratiet 2022

RSS Moshonista

  • 2021: UKE 2

RSS My first, my last, my everything

  • Stemmens kontinent #5 | "Sjøfarar" av Sophia de Mello Breyner Andresen

RSS Så rart

  • Samlesing Bokbloggerprisen: Hør her´a

RSS Tine sin blogg

  • Sammenkomsten av Anne Enright

RSS Tones bokmerke

  • Kniven i ilden av Ingeborg Arvola – den første romenen i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet

RSS Tulleruska’s World

  • Covid chronicles

RSS Ågots bokblogg

  • Johanna Mo: Mittlandet
bokblogger

Profile for englene

Siste kommentarer

  • Paula Merio til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • MiaEggimann (@MiaEggimann) til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • bokdivisionen til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Lyrans Noblesser til Smakebit ~ Sea of Tranquility
  • Marianne Barron til Smakebit ~ What if? og Født sånn eller blitt sånn?

Besøkende

Flag Counter

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org

Stikkord

1001 bøker barnebøker betraktninger Bilder boken på vent Boktema bøker Charles Dickens det mørke tårn Dikt Douglas Adams dystopi england familie fantasy favorittforfatter Haruki Murakami Humor japan jul kjærlighet krim kriminalroman krim lest i 2012 krim lest i 2013 musikk Neil Gaiman norge noveller poem poetry politi-krim roman sci-fi science fiction sitat smakebit på søndag Stephen King sverige tegneserie thriller ungdomsbøker USA what are you reading you tube

Proudly powered by WordPress Theme: Chateau by Ignacio Ricci.