Det er søndag og før-kirketid. Jeg har ikke helt fått på meg kjolen enda, men er klar til å dele en smakebit på Flukten fra virkeligheten.

I det siste har jeg lest om igjen serien The Iron Druide Chronicles. Det er en urban fantasy serie av irske Kevin Hearne. Den handler om en 2100 år gammel druide som ser ut som han er 22, og som har diverse problemer med forskjellige gudeverdener. Det begynner med at han plutselig står med sverdet til den irske guden Aengus Og i hendene midt i et slag, og drar avgårde med det. Det fører til at guden vil drepe han og han tilbringer 1000 år med å leke gjemsel. I den første boken i serien dreper han guden og får sverdet. Men da er det andre gudeverdner som blir oppmerksomme på han og bedre blir det ikke da han hjelper en varulv og en vampyr å komme seg inn i Asgard slik at de kan drepe Tor. Jeg er akkurat ferdig med bok fire, og er igang med en novelle som er gitt ut mellom bok fire og bok fem. Den heter Two Ravens and One Crow. Ravnene er Hugin og Munin til Odin og the Crow er den irske guden Morrigan. Hun er den som velger hvem som skal dø i et slag og representerer både død og skjebne.

Dette er noen av mine favorittbøker og om du liker urban fantasy så anbefaler jeg deg dem sterkt. De er både interessante og morsomme, serien gis ut fremdeles og forfatteren skriver meget bra.

Smakebiten er fra Druidens (Atticus) besøk hos Morrigan:
Fra forlaget:
Six years into the training of his beautiful apprentice, Granuaile, a large crow swoops down and transforms into none other than the Morrigan, a goddess who insists that Atticus come with her at once. He must leave his apprentice behind, along with his Irish wolfhound, Oberon—and he must also leave his sword. The Morrigan has always taken extreme pleasure in pronouncing the Druid’s mortal danger and imminent doom, so the fact that she won’t reveal the purpose of their journey makes him very nervous. Of course, any time the Celtic Chooser of the Slain drops in unannounced, it’s never good. When she does let slip that she’ll be saving his life in the near future, Atticus is left to wonder . . . will he soon be giving his legions of enemies something to crow about?