Jeg sitter og spiser frokost sånn langt utpå dagen. Det er min fridag i dag og jeg har ingen planer. Da var det deilig å se på RSS-feeden at det var en ny Boken på vent hos Beathes bokhylle i dag. Noe fornuftig å konsentrere seg om istedenfor.

Jeg har som vanlig alt for mange bøker på vent, og alt for mange bøker jeg leser i akkurat nå. Men jeg var så flink å lese ut en bok i går, så da kan jeg jo begynne på en ny en i dag! Kanskje. Boken jeg tenker på kom i postkassen i dag og får i alle fall æren av å være ukens Bok på vent. I oktober 2012 skrev jeg om Levi Henriksens Engelen i Djevelgapet i et samleinnlegg. Det er en barnebok for mellomtrinnet som jeg falt helt pladask for og som jeg enda kan huske historien til.

Fra forlaget; Astrid Baros kan ikke være et barn for alltid. Hun må innse at hun vokser, at ting forandrer seg. Og at foreldrene har skilt seg. Nei, forresten, stryk det siste. Astrid legger en djevelsk plan for å gjenforene mamma og pappa. Alt hun trenger er en kjettingtang, en øde øy og litt flaks. Problemet er bare at hun ikke har det siste. Snart er hele familien i så stor knipe at bare en engel kan redde dem!

Da det ble klart at Levi Henriksen skulle gi ut en oppfølger var det helt innlysende at det var en bok jeg måtte lese. Boken, som altså er den som kom i postkassen i dag, ble gitt ut 5. mai og heter Dommedag kan vente.

Fra forlaget;

Astrid skal få en lillebror, og det er ikke akkurat det som står øverst på ønskelisten til en trettenåring. Da er det bedre med den nye bestevennen, innflytteren Matt. Men ting er ikke så enkelt når det gjelder Matt heller – bare en sånn sak som at foreldrene hans forbereder seg på dommedag! Og etter hvert skal det vise seg at skogen rundt Matts hus skjuler verre ting enn dommedagsforberedelser.