Boken på vent er et boktema hos Beates bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

I dag er det mandag og jeg skriver dette innlegget nå fordi jeg plutselig fikk noen timer fri. På jobb er det sånn at vi må dele på mandagskveld-vakten, det betyr at vi jobber hver sjette mandag. Jeg hadde helt oversett at i dag var det min tur og klarte å gå på jobb kvart på 8! Så da måtte jeg hjem igjen, men jeg går ikke akkurat å legger meg, så da kan jeg blogge. Huff, hvor distre man kan være!

Boken min på vent denne uken er novellesamlingen Fortellinger av Heinrich von Kleist. Kleist levde fra 1777 – 1811 og regnes som en av Tysklands store forfattere. Jeg har i det siste lest mer og mer noveller, og funnet ut at det er en litteraturform jeg setter pris på. Noen ganger leser jeg kanskje bare en mellom to andre bøker, og noen ganger flere om gangen.

Forlaget skriver:

Heinrich von Kleist (1777-1811) regnes som et av tysk litteraturs store genier. I tillegg til skuespill og fortellinger skrev han en rekke essays og anekdoter om ulike tema ved inngangen til den moderne tid. I motsetning til andre forfattere i sin samtid forutså Kleist utviklingen i det nye Europa, og formulerte, nøyaktig og detaljert, hovedelementene i den kritikk som ble rettet mot det moderne samfunn: fremmedgjøring, materialisme, individets stilling, statens rolle. Struktur, oppbygging og innhold i Kleists verker, også i fortellingene, har mye til felles med Ibsens dramaer. I likhet med Ibsen lå Heinrich von Kleist langt forut for sin tid i beskrivelsen av sjelelige, psykologiske og samfunnsmessige forhold, noe som gjør ham til en høyaktuell dikter også for moderne mennesker av i dag. Heinrich von Kleist skrev i alt åtte fortellinger. Denne samlingen, den første på norsk, inneholder de seks mest kjente, blant annet Michael Kohlhaas og Jordskjelvet i Chile. Boken innledes med Zoroasters bønn og avsluttes med det berømte essayet Om marionetteateret, av mange ansett som Kleists kunstneriske manifest, der han utvikler sitt originale syn på livet og kunsten. Temaet i dette essayet danner bakteppet for alt han har skrevet. Essayet ble til i desember 1810, et knapt år før han tok sitt eget liv.