En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken Skuggen og Dronninga av Lars Amund Vaage.

Jeg tenkte å lese Syngja av samme forfatter men da var det noen som sa at jeg burde lese denne først. Det er en stund siden, så jeg husker ikke hvorfor, men da gjør jeg det … Dette er en fin bok, med nydelig nynorsk. Jeg er blitt mer og mer glad i nynorsk til eldre jeg har blitt og synes det er veldig fint å finne en roman som er skrevet på godt nynorsk. Jeg klarte midlertidig ikke å velge mellom de to smakebitene jeg har her, så da får du begge to.

Den første smakebiten er fra da Mikael skal på sykehuset for å lese journaler;

Han gjekk opp trappene og visste ikkje om han hadde lov til å vera der, om han braut seg inn i eit fengsel ingen hadde bede han om å vera i, eller stal seg inn i livet til Sam og Sara, trengde seg inn i deira hemmelege rom, skulle snusa opp deira fornedring, bretta ut deira nederlag og studera det, analytisk, for sin eigen del.

Og smakebit nummer to handler om det psykiatriske sykehuset;

Men før, i dei barbariske gamle dagar, var samfunnet vondt og hardt og misforstod og forfølgde alle som sleit med psykisk sjukdom. Då hadde sjukehuset vore endå meir naudsynt enn no. Sjukehuset opna si dør for dei som ingen annan plass hadde. Sjukehuset var ein fristad, eit asyl, for dei som ikkje visste kor dei skulle gå. Dei jaga, dei forhutla, dei angstridde og plaga, dei villfarne, dei psykotiske, dei bablande galningane, dei psykopatiske mordarane, dei kunne koma til sjukehuset, og der ville dei finna rom.

Fra forlag: Mikal reiser tilbake til heimbygda. Der møter han igjen bestemor si, Sara, ho som ein gong for mange år sidan blei sjuk og kom på sinnssjukehus, og Samson, sonen hennar, som også blei sjuk. I fem kapittel, som utgjer fem forteljingar, fem brotflater å nærma seg historia gjennom, fortel denne romanen om galskap, om sterke kjensler og stor innlevingskraft, om psykiatri og om nedbrytinga av menneske. Skuggen og dronninga er ein gripande og urovekkande roman.