Kvinnen fra Månen er en bitteliten bok av den italienske forfatteren Milena Agus. Den er en rar liten bok om en kvinne som skremmer bort sine elskere, blir gift med en mann hun ikke engang liker, møter sin kjærlighet, og lever resten av livet uten ham, men i harmoni med seg selv.

Sardinia, 1940-tallet. En tretti år gammel kvinne er omringet av beilere, men skremmer dem bort med voldsomme kjærlighetsbrev og rare påfunn. Hun gifter seg til slutt, men kaller det et fornuftsekteskap. Den virkelige kjærligheten møter hun først da hun blir sendt til et kurssted. Noen tiår senere forteller hun om livet sitt til barnebarnet.

Boken hopper mye i tid og forteller historien i biter, men det gjør ingenting. Historien er vakker og trist. Både denne kvinnen og hun som blir svigermor til hennes sønn har vonde og vanskelige oppvekster. Disse to barna deres møtes likevel og har det godt sammen, men det er barnebarnet som får høre hele historien.

Jeg har ikke så lyst til å skrive så mye om denne boken for jeg vil gjerne du skal få oppleve den selv. De varme sommerdagene, parkene, husene, tiden både under og etter krigen da flere familier måtte dele små leiligheter. Kjærligheten til musikk, til Vandreren og den som vokser frem til ektemannen. Dette er er en nydelig bok selv om den er rar, og verd å leses i et pust i bakken.

Jeg leste om boken hos Beathes bokhylle og hos Med bok og palett.