God søndag og velkommen til flere smakebiter!

Det har vært en travel uke og jeg ser frem til litt fri. Uken som kommer skal jeg ikke jobbe og det blir deilig. Jeg skal rett og slett ha sommerferie. Men vi har begynt å pakke så vidt før vi flytter nordover. Så det er mer enn nok å gjøre.

Jeg er inne i en periode hvor jeg konsentrerer meg om dystopier. Jeg har lest noen fantastiske av Margaret Atwood, flere av Hugh Howey og en virkelig god norsk av Bjørn Vatne. Men så traff jeg på en jeg ikke liker så godt, så jeg vipper mellom å prøve litt til og å bare slutte av og begynne på neste bok.

Neste bok er Satantango av Lázló Krasznahorkai, og smakebiten er fra begynnelsen av boken:

Med sine myke, legendariske katteskritt haltet han bortover til vinduet på de iskalde kjøkkenflisene («Men er det ingen som er våkne? Er det ingen som hører? Ingen andre?), åpnet vinduet og bøyde seg ut. Ram, rå luft slo imot ham, et øyeblikk måtte han lukke øynene, og bortsett fra hanegal, bjeffing i det fjerne og den skarpe, nådeløst ulende vinden som hadde blåst opp noen minutter før, hørte han ikke annet enn sine egne, dumpe hjerteslag, uansett hvor mye han lyttet i den stadig dypere stillheten, som om det hele bare skulle ha vært halvsøvnens spøkelsesaktige lek, som om bare («… noen ville skremme meg».)