God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det sol ute, og selv om det bare er 8 grader måtte vi komme oss ut av huset. Det er så fint med soldager tidlig på våren. I tillegg har jeg lest ferdig Solens sønn av Hilde Susan Jægtnes, første bok i (det jeg håper og tror blir flere bøker) «Isfolkets forbannelse». Jeg har lest «Sagaen om Isfolket» en haug med ganger (10), så jeg måte selvfølgelig lese denne! Den er akkurat som Isfolket-bøkene; fylt av hekser, magi, historie, erotikk og ensomhet.

Jeg mistet leselysten da jeg var tenåring, etter å ha lest veldig mye som barn. Det var nok andre ting som lokket … Men da jeg var gravid med sønnen min oppdaget jeg Isfolket og det fikk meg til å lese igjen. Det var vel gitt ut 10-15 bøker da jeg oppdaget dem, og jeg husker hvor fryktelig det var å vente i månedsvis på neste bok.

Det gjør noe med deg, det å få leselysten tilbake. Jeg har hørt flere snakke om bøker som fikk dem til å lese igjen. Og at de leser dem flere ganger.

Smakebiten er fra Solens sønn:

Mens han nærmet seg, fikk hun tid til å beundre den kraftige overkroppen. Skjorten var åpen. Røde risp løp på tvers over det lett hårete brystet; kanskje han hadde skrapt seg opp på greiner mens han felte og kvistet tømmeret. Hun forestilte seg hendene hans som strøk over de ruglete trestammene. Følte seg frem. Fant det beste punktet å legge øksen til …
Det saftige hugget idet øksens kvasse stålblad jog inn i treets lyse indre. Hardt mot mykt. Livet og døden var bare dette: en dans mellom vått og tørt. Og gi etter for noens vilje.