Svarta rosor

Säg, varför är du så ledsen i dag,
du, som alltid är så lustig och glad?
Och inte är jag mera ledsen i dag
än när jag tyckes dig lustig och glad;
ty sorgen har nattsvarta rosor.

I mitt hjärta där växer ett rosendeträd,
som aldrig nånsin vill lämna mig fred,
och på stjälkarne sitter det tagg vid tagg,
och det vållar mig ständigt sveda och agg:
ty sorgen har nattsvarta rosor.

Men av rosor blir det en hel klenod,
än vita som döden, än röda som blod.
Det växer och växer. Jag tror jag förgår,
i hjärtträdets rötter det rycker och slår;
ty sorgen har nattsvarta rosor.

Ernst Josephson (1888)

Ernst Josephson (1851 – 1906) var en svensk maler og dikter. Han oppnådde stor suksess som kunstner. I 1876 ble han tildelt en kongelig medalje for maleriet Sten Sture den äldre befrir dronning Kristina av Danmark fra Vadstena klosterfängelse.

Privat gikk det ikke like bra, han ble offer for en rekke personlige tragedier. Allerede i unge år ble han smittet av syfilis. Kjærlighetslivet ble ulykkelig, og kanskje verst av alt: hans mesterverk Strömkarlen (som han malte i flere versjoner på 1880-tallet) ble refusert av Nationalmuseum. Maleriet ble kjøpt av en forarget prins Eugen, malerprinsen, som ikke bare selv var kunstner, men også hjalp mange samtidige kunstnere økonomisk ved å kjøpe inn deres verk til sitt hjem på Waldemarsudde. Prinsen lot Strömkarlen (1884) få en fast plassering, og maleriet har siden aldri forlatt Waldemarsudde. Faren døde da Josephson var 10 år, søsteren Gelly døde da han var 17, og moren døde da han var 30 år, noe som gikk sterkt inn på ham.

Sommeren 1888 var Josephson ruinert og hadde verken maling eller lerreter igjen. På øya Bréhat i Bretagne egnt han seg til spiritisme og ble hjemsøkt av religiøse vrangforestillinger, der han trodde at han var Gud og Kristus. Noen måneder senere ble han lagt inn på hospitalet, i dag Ulleråkers sjukhus i Uppsala, der han oppholdt seg i noen måneder. Diagnosen var paranoia, som i dag tilsvarer schizofreni. Etter hvert flyttet han til Stockholm der han bodde til sin død i 1906.

I spirituell transe skapte Josephson visjonære dikt og malerier undertegnet med navnene til avdøde kunstnere. Noen av Josephsons viktigste verk, for eksempel Gåslisa (omkring 1890) og diktsamlingene Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896), kom til i sykdomsperioden.

(Fra Wikipedia)