God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg er fremdeles på ferie, men nå er det bare to dager til jeg kommer hjem. Vi skal dra herfra i morgen, og så dra rett til bokbyen jeg snakket om i sist innlegg. Derfra skal vi til Sognefjorden hotell i Leikanger, før vi kjører hjem på tirsdag. Det er 10 timer å kjøre mellom her og hjemme, så vi bestemte oss tidlig for å dele det på to dager. Da får vi tid til å stoppe litt underveis. Vi er veldig glad i å geocache, så det er det også tid til da. Jeg har allerede sett på fine cacher å ta langs veien.

Jeg leser fortsatt japansk litteratur. I dag har jeg tatt frem en jeg nettopp hentet på biblioteket. Nemlig Døgnåpent av Sayaka Murata. Jeg fant en anbefaling av den på en blogg og fikk lyst til å lese den. Hovedpersonen Keiko jobber på en døgnåpen kiosk. Hun har alltid følt at hun ikke passet inn, men i denne kiosken finner hun plassen sin, og det gjør at hun jobber hele tiden. Etterhvert blir hun 36 og familie og venner presser på at hun skal få seg mann og barn. Boken kalles en kjærlighetshistorie og et originalt blikk på moderne japansk arbeidskultur, og det presset vi alle blir utsatt for fra omgivelsene.

Smakebiten er fra begynnelsen:

En døgnkiosk er alltid full av lyder. Melodien fra dørklokka hver gang en kunde kommer inn, kioskradioen med kjendisstemmer som reklamerer for nye produkter. Medarbeiderne som hilser kundene velkommen, pipingen fra strekkodeleseren. Klaskingen av varer som legges oppi handlekurvene, kraslingen av bolleposer som blir plukket opp, klikkingen av høyhælte sko mot gulvet. Alt smelter sammen til én kontinuerlig og harmonisk dur som kjærtegner trommehinnene.