God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I kveld har vi gått tur med hunden vår. Det hadde regnet så mye at den lokale bekken var blitt til en elv og det var fascinerende å se på. I går haglet det og blåste storm, men i dag var det stille og kaldt, utenom alt vannet. Det er rart hvor fort det går fra det ene til det andre. Resten av dagen har jeg lest. Jeg fortsetter med mitt Agatha Christie prosjekt, men jeg har også blant annet lest Kallocain av Karin Boje, skrevet i 1940. En meget god dystopi, kanskje spesielt fordi den er såpass gammel og likevel så veldig aktuell. Hvis du liker dystopier bør du lese den.

Boken jeg har tenkt å dele smakebiter fra er Løgnens filosofi av Lars Fr. H. Svendsen. Den handler, som tittelen sier, om løgn. Men først og fremst sett på med et filosofisk blikk. Det var en rimelig lettlest bok, godt skrevet og meget god. Jeg kunne gikk mengder av smakebiten fra den boken. Løgn sett på den måten er meget interessant, men dere skal få noen få smakebiter.

Å si om det som er at det ikke er, eller om det som ikke er at det er, er falskt, mens at å si om det som er at det er, og om det som ikke er at det ikke er, er sant.

Hvorvidt man lyver, avhenger ikke av om det man sier, er sant eller usant, men av om en selv tror det man sier, er sant eller usant.

Hvis jeg lyver for deg, blokkerer jeg din tilgang til virkeligheten. Det gjelder både «hvite» og «svarte» løgner. Derigjennom berøver jeg deg frihet. Uansett hvor mye velvilje som måtte ligge til grunn for at jeg forteller deg en hvit løgn, stenger jeg for en innsikt du kunne fått i dine omgivelser eller deg selv. Sannheten kunne frigjort deg.