God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er virkelig høst på utsiden av vinduene. Regn og vind og visne blader som fyller opp hagen. Jeg bruker mye tid på å lese, siden det ikke er så hyggelig å være ute. I morgen er det meldt litt sol, så da vil jeg ta hunden min med til en strand der hundene får løpe fritt. Jeg synes det er godt å tilby hunden den friheten innimellom. Resten av tiden må han gå i bånd.

Jeg leser Utsikt til paradiset av Ingvar Ambjørnsen. Det er første bok i serien om Elling. Det kom opprinnelig ut tre bøker, som også er filmatisert. Men så ville forfatteren fortsette historien. I år kom de foreløpig siste to bøkene. nr 6 og 7. Ingen kan hjelpe meg og Yoko Ono er en sjarlatan. Jeg har lest de tre første før, men det var fint å begynne med begynnelsen av historien igjen. Denne første boken står også på listen over 1001 bøker du må lese før du dør.

Du får tre smakebiter fra Utsikt til paradiset:

Jeg var klar over at mange nok hadde vent seg til å betrakte meg som en ensom person. På den annen side hadde jeg både titt og ofte ment å iaktta nettopp det ensomme i andre menneskers høye latter, i deres omfavning og i deres skulderklapp og håndtrykk.

Det finnes to typer mennesker her i verden, pleide mor å si. De som kan kunsten å lytte til andre, og de som ikke kan det.

Sårheten var mer fremtredende nå. Jeg forestilte meg kosmos. Det uendelige kosmos med myriader av stjerner og planeter, det uendelige rommet. Jeg så en ensom mann stå på et sandkorn midt i dette voldsomme og ubegripelige, jeg hørte ham nølende si “hallo”, for så lydløst å føye et spørsmålstegn til.