God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Januar har vært en skikkelig fin lesemåned. Jeg har tatt meg tid til å lese i lange stunder om gangen, men også hørt lydbok eller lest når jeg bare har en kort stund ledig. Jeg sliter mest med lydbøker for tiden. Så jeg sa opp abonnementet på Storytel, jeg hørte ikke nok bøker til at det kunne forsvares å betale så mye hver måned. Istedenfor låner jeg lydbøker på bibliotek-appene Libby (engelsk) og eBokBib. Det funker ganske greit, selv om utvalget er lite. I januar falt jeg for omtalen og coveret til The Gilded Wolves av Roshani Chokshi. Den er fin så langt, utenom at oppleseren “later som” han leser med fransk aksent. Det er helt forferdelig! Så jeg har ikke blitt ferdig med den eneste lydboken jeg har hørt på dette året.

Men jeg har fått lest endel e-bøker. Det var også et mål for 2020, fordi det ikke fyller opp bokhyllene mine. Og så er det lett å få tak i bøker med en gang hvis det er noe jeg plutselig ønsker å lese. Som for eksempel Syng, gravløse, syng av Jasmynd Ward. En bok som viste seg å være helt fantastisk. Derfor gikk jeg videre og lastet ned Det som reddes kan av samme forfatter. En bok hun ga ut i 2017, men som kom på norsk i fjor. Hun har et fantastisk språk, den øverste setningen er et eksempel:

Mannys ansikt var glatt. Bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.

***

Jeg gløttet opp på ansiktet hans, som glinset av svette.
Leppene mine var åpne.
En annen meg ville ha slikket den av, og det ville ha smakt salt. Men denne jenta ville ikke bøye seg fram, ville ikke smile mens hun slikket ham på halsen. Denne jenta ventet fordi hun ikke var som kvinnene i mytologiboka, kvinnene som fikk meg til å bla videre: de bedragerske nymfene, de ubarmhjertige gudinnene, mødrene som rev verden opp med roten. Io, som fikk hjertet til en gud til å gløde av kjærlighet; Artemis, som forvandlet en mann til en hjort og fikk hundene sine til å rive brusken av knoklene hans; Demeter, som fikk tida til å stå stille da datteren ble røvet.