God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har jeg brukt på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger. Jeg har skrevet litt om hva jeg har opplevd, og mer kommer. Men i dag har jeg tatt helt fri fordi vi skal reise og se vårt nye barnebarn. Han ble født sist fredag og vi gleder oss veldig til å møte ham for første gang. Han og foreldrene bor et stykke unna, så da måtte vi planlegge litt rundt reise og fri fra jobb. Søndag er en perfekt dag til å bruke på familie, så da valgte vi å dra i dag.

Jeg har lest to kriminalromaner som henger sammen denne uken. Den første heter Annabelle og den andre Francesca. De er skrevet av Lina Bengtsdotter. Jeg begynte på bok to. Men den har så mange hentydninger til det som skjedde i bok en, at jeg valgte å stoppe å lese bok to til jeg hadde fått lest bok en. Det går selvfølgelig å lese Francesca uten å ha lest Annabelle, men du forstår mye mer av hva som skjer og hva som ligger bak om du leser Annabelle først. For alt henger sammen med hovedpersonen og politietterforskeren Charlie Lagers barndom og familie. Både i bok en og bok to.

Det er ikke så ofte jeg finner noe å sitere i kriminalromaner, men i disse var det mange gullkorn. Jeg har valgt noen linjer fra begynnelsen. Kanskje en litt ekkel smakebit, men jeg likte hvordan det var skrevet:

Og likmarkene, sier jeg, hvor kommer de fra? Jeg skjønner ikke hvordan det kan oppstå mark ut av det tomme intet.
De kommer ikke ut av det tomme intet, sier Paul og smiler. En død kropp lokker til seg fluer som legger egg og blir larver.
Jeg har alltid trodd at de bare kom fra ingen steder.
Ingenting kommer fra ingensteds.

og to linjer fra midten av boken:

Hun hadde vanskelig for å tilgi seg selv at hun kunne være så dum.
For alt du gjør og ikke gjør, tilgi deg selv.