God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har vært elendig. Den ene dårlige dagen etter den andre. Noen ganger er verden ikke hyggelig, men sånn er det bare. Det er ikke så mye man kan gjøre med den saken, utenom å prøve å takle det på en god måte. Så det gamle ordtaket «det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det» er veldig sant fremdeles.

Jeg har nettopp lest Gullungen av C.J. Tudor. Det er en fin thriller, veldig spennende. Noen thrillere blir ikke spennende før i slutten, men jeg synes denne var spennende hele tiden. Det er en interessant historie og Tudor skriver den på mesterlig vis.

I Norge har det vært snakk om folk som setter bøkene bak fram i bokhylla fordi det ser så mye penere ut. Det synes jeg er veldig tåpelig og heldigvis mange med meg. I Gullungen tar forfatteren opp noe av det samme, bare at folk skryter av bøker de ikke har lest.

Stol aldri på en person med bokhyller fylt av uberørte bøker, eller enda verre, noen som har plassert bøkene med forside vendt ut. Den personen er ingen leser. Den personen er en skrytepave. «Se på meg og min fabelaktige litterære smak. Se på disse kritikerroste verkene, som jeg mest sannsynlig aldri har lest.» En leser ødelegger ryggen ved å ta seg gjennom side etter side og absorbere alle ord og nyanser. Det er ikke lett å bedømme en bok ut ifra omslaget, men eieren av boken kan lett bedømmes.