God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg skriver dette lørdag kveld mens vi gjør oss klar til å feire midtsommer. I Norge kalt Sankt Hans, eller jonsok. I Flekkefjord, der jeg bor, tenner de på et svært bål ute i fjorden mens musikkorpset spiller. Vi har ikke båt til vanlig, men har fått lånt en mens barnebarnet vårt er på besøk. Så i kveld skal vi ut i fjorden og se sankthansbålet. De andre åra vi har bodd her har vi bare sett bålet fra land. Det blir gøy å bli med festen på fjorden.

Jeg leser flere bøker akkurat nå, men ble akkurat ferdig med den jeg har i stuen. I posten kom Skreddersydde drømmer av Nuria Pradas og den hørtes ut som perfekt sommerlesning. Så jeg skal begynne på den i morgen. Den handler om motehuset Santa Eulalia i Barcelona fra 1917. På begynnelsen av første verdenskrig. Smakebiten er fra begynnelsen:

Ferran kjørte, fullt konsentrert om veien. Ved siden av ham satt hans kone Roser og betraktet de paraderende trærne med store, forskremte øyne, som fugler uten vinger, nesten skjult av klokkehatten hun hadde på hodet. Plutselig glimtet en solstråle voldsomt opp mellom trekronene, og et nytt og livligere lys funklet i Rosers blikk. Hun snudde seg mot mannen sin og så på ham med en skygge av et smil. Den hanskekledde hånden hvilte på skulderen hans. Ferran merket det lettsindige blikket og kjærtegnet fra hånden hennes og besvarte det takknemlig med et stort smil uten å ta blikket fra den svingete veien som strakte seg foran dem. Bare i noen sekunder. Noen sekunder der begge to, Ferran og Roser, glemte tankene som formørket sinnene deres som om de var fulle av røyk.