Det er søndag igjen (hvor ble denne uken av?) og på tide med en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten. I dag sitter jeg med barnebarnet mitt på siden av meg. Han er opptatt med playmobil sjørøvere på ipaden og jeg skal prøve å få sammen et innlegg. Det er koselig med en liten kropp ved siden av seg.

Jeg var innom Mammutsalget uten at jeg tenkte jeg skulle kjøpe noe, men jeg fant en ungdomsfantasy som virket interessant. Det er den også nå når jeg har begynt å lese den, og handler om noe helt annet enn jeg har lest om før. Det finnes mange fantasybøker som ligner hverandre så det er veldig fint å finne noe nytt.

Boken heter Incarceron; Fengselet og er skrevet av Catherine Fisher. Smakebiten er fra prologen. Den sier noe om både dette levende fengselet og om dem som er født der, av fengselet:

“Har du noen ganger snakket til Incarceron, maestra? I den dypeste natt, når alle sover? Bedt og hvisket til det? Tryglet det om å gjøre slutt på dette tomhetens mareritt? Det er det de cellefødte gjør. Fordi det ikke finnes noen andre i verden. Det er verden.”
Finn bet seg i leppen og skjøv håret ut av øynene. “Vel, du er heldig maestra, for jeg hadde ingen andre enn fengselet, og fengselet har et hjerte av stein. Men det begynte gradvis å gå opp for meg at det var enormt og at jeg bodde inni det, at jeg var en liten, fortapt skapning, at det hadde spist meg. Jeg var dets barn og det var min far, helt utenfor all forstand. Og da jeg ble sikker på det, så sikker at jeg var nummen av taushet, gikk døren opp.”

Fra forlaget;

Det labyrintaktige fengselet Incarceron er en isolert verden – ingen kommer inn og ingen slipper ut.
I underjordiske fengselsceller, forfalne byer og uendelige villmarksområder hersker brutaliteten og ondskapen – ingen tror lenger at det finnes noe utenfor. Bare Finn er overbevist om at det eksisterer en annen verden der ute, og han er fast bestemt på å finne veien dit.
Finn får kontakt med en jente utenfor, fengselsdirektørens datter Claudia, som selv er på vei til å bli tvunget inn i et uønsket ekteskap.
Finn begynner å øyne håp. Kan de to sammen finne en utvei? Kan de lure det levende, sansende Incarceron som ikke går glipp av en eneste bevegelse?