Skyggejegerne er en urban fantasyserie skrevet av den amerikanske forfatteren Cassandra Clare (et pseudonym for Judith Rumel). Det har kommet ut fem bøker i serien på engelsk (hvor serien heter The Mortal Instruments), men jeg har lest de tre bøkene som er oversatt til norsk; Demonenes by, Den tause byen og Glassbyen.

  Hovedpersonene i bøkene er tenåringene Clary, Jace, Isabelle, Alec, Simon og den voksne Luke. De fire første er skyggejegere, Simon blir etterhvert vampyr og Luke er varulv. Til sammen har de ulike innviklede forhold. Clary vokser opp med sin mor Jocelyn og med Luke som onkel. Moren vil skjule for henne at de begge er skyggejegere og at Luke er varulv. Men ting skjer og Clary møter Jace, Isabella og Alec. De er veldig overrasket over at Clary kan se dem, noe mundane til vanlig ikke kan (de skjuler seg med trollglans). Og etterhvert finner de ut at det er fordi Clary egentlig er en skyggejeger.

De bor alle sammen i New York, hvor Instituttet (som en ambassade) er hjemmet til de tre skyggejegerne. Simon er Clarys gode venn, som også er forelsket i henne. Det blir også Jace, men ganske fort finner de ut at Clary og Jace er søsken. Jocelyn blir angrepet av en demon og havner i koma og kan ikke hjelpe dem, og faren deres er den onde Valentine. (Ligner endel på Voldemort). Her finner vi muligheter til mange forviklinger, som også spilles ut i historien.

I tillegg til hovedpersonene møter vi en mengde skyggejegere, alver, vampyrer, varulver, trollmenn og demoner. Også to engler dukker opp i noen kapitler. Skyggejegerne er som underverdenens politi og skal opprettholde Loven, men må etterhvert innse at også i underverdenen (utenom demonene) finnes det “mennesker” (skapninger) som tror på det gode og som ønsker å hjelpe skyggejegerne i kampen mot Valentin.

Disse tre bøkene er de første av fem. Men de føles som en trilogi hvor de fleste forviklingene får sin løsning. Den tredje boken slutter med et stort slag og selv om jeg ser hva historien skal fortsette med føles det ikke nødvendigvis slik at man må lese bok fire og fem.

I det store og det hele er bøkene virkelig gode. Jeg kan ikke godt uttale meg om oversettelse kvaliteten. Men jeg likte språket i bøkene. (Utenom på den siden hvor de to ganger klarer å si at Luke er vampyr). Noe av det som irriterte meg, spesielt i begynnelsen av bok to var forholdet mellom Clary og Jace. De er forelsket og tror de er bror og søster, noe som skaper endeløse krangler dem imellom. Jeg kan se at dette forholdet kanskje appellerer til en yngre leser, men det var litt for langdrygt for meg. Resten av historien er spennende og underholdende og inneholder en balansert mengde fantasy kontra ungdomskjærlighet og følelser. For boken handler også om en gruppe ungdommer som krangler, er sjalu, forelsker seg i feil person, er homofil, har problemer i forholdet til foreldrene osv. Jeg tenker at bøkene må være perfekte for ungdommer på samme alder som hovedpersonene (16-18), men de er også meget lesbare for en voksen leser. Og siden “min greie” er urban fantasy, også perfekte for meg.