Lakunen er den andre boken jeg har lest av Barbara Kingsolver. Den første var Gifttreet.  Barbara Kingsolver er en amerikansk forfatter og dikter som bodde en kort periode i Kongo som barn. Hennes erfaringer fra Afrika finner man igjen i Giftreet. Lakunen er lokalisert i Mexico og USA, og handler om alt fra en liten øy i Mexico i 1929, til USA under andre verdenskrig og kommunistjakten på 50-tallet, før den tar oss tilbake til havet utenfor Mexico City.

Harrison Shepherd arbeider som kokk og sekretær i hjemmet til kunstnerekteparet Diego Rivera og Frida Kahlo. Han er også en ivrig observatør som skriver ned sine opplevelser i dagbøkene. Når bolsjeviklederen Trotskij ankommer familien, forandres Shepherds liv for alltid.

Historien starter med Harrisons barndom på en liten øy utenfor Mexico City. Her bor han sammen med sin mor og stefar. Harrisons biologiske far er amerikansk, og de har ikke mye kontakt. Da Harrison blir 12 år drar han sammen med moren sin til fastlandet. De to lever et omflakkende liv frem til Harrison viser kunstneren Diego Rivera sin dyktighet i å mure under veggbildene Rivera maler. Rivera gir han jobb som både kokk og sekretær, hjemme hos seg selv. I denne jobben vokser Harrison opp og lærer mye om verden rundt seg. Han blir påvirket av Trotskij og jobber en periode som oversetter for ham. Hele denne tiden er Harrison en ivrig observatør som nøye noterer sine opplevelser i omfangsrike dagbøker

Harrison blir etterhvert sent til USA og sin far, men får ikke bo sammen med ham og blir plassert på internatskole. Mesteparten av boken handler om Harrisons liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine ivrige kommunistjegere finner ut av hans forbindelse med Trotskij og ødelegger livet hans.

Jeg synes dette var en fin bok, men med et vanskelig tilgjengelig tema og litt langdryg måte å skrive på. Noen ganger var den kjedelig, og jeg tenkte at jeg ikke orket lese videre. Men så snudde handlingen og boken ble spennende igjen. Boken er ikke jevnt bra, men samtidig så bra at en ønsker å lese mer. Alt i alt falt jeg for historien og når jeg tenker på hva jeg har lest synes jeg de spennende øyeblikkene veier mer enn nok opp for de kjedelige bitene.