Pinse er en kristen høytid som blir feiret 50 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på 1. påskedag. Pinsen er festen for at Den hellige ånd kom til menneskene og ordet pinse kommer av det greske ord «pentekoste», som betyr den femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach.

I pinsen feirer kirken at den Den hellige ånd kom til menneskene og den kristne kirkes fødsel. De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten. Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag. I Det nye testamentet fortelles det om hvordan Den hellige ånd kom til disiplene ti dager etter Kristi himmelfartsdag. Disiplene var samlet for å feire den jødiske pinsefesten. På merkelig vis blir de i stand til å forstå og tale alle mulige språk. Deretter går de ut i verden for å forkynne budskapet om Jesus Kristus.

Opprinnelig var pinsen en jødisk fest som markerte avslutningen på påsken og minnet om at Moses fikk de ti bud på fjellet Sinai. Men kirken har overtatt festen og gitt den sitt eget innhold – feiringen av at Den hellige ånd kom til verden.

Det nye testamente i Bibelen skriver det følgende om pinsen og om hvordan Den hellige ånd kom til apostlene i form av ildtunger:

«Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.» (Apostelgjerningene kap 2)

Andre folkeslag som var til stede ble redde og overrasket over at disse galileerne kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser.