God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har det også vært sport på Tven nesten hele dagen. Det er ikke så uvanlig om vinteren. Men i tillegg til ski var det også sykkeløp i dag og da ser mannen min på begge deler. JEg har vasket klær, vært på Tik Tok og til og med tatt meg en hvil. Med andre ord hatt en skikkelig avslappende dag. Jeg har ikke fått lest, men det kan jeg ta igjen i morgen.

Jeg skrev sist om at jeg falt for titler som har noe med bøker, lesing og bibliotek i tittelen. Men jeg faller også for lange titler som er som en setning. For eksempel Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang av Tor Åge Bringsværd, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født av Mona Høvring eller Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg. Nå har jeg funnet en ny, som jeg også har tenkt å lese, nemlig: Ensom er den som ikke er én for noen av Vibecke Groth.

Smakebiten er fra begynnelsen der hovedpersonen Nanna reflekterer over forholdet til mannen sin Christian, som hun har vært gift med i over 30 år. De er begge i 60-årene:

Er vi på vei inn i en liten krise? Vi har hatt våre vanskeligheter med jevne mellomrom opp gjennom årene. Alle har vel det? Det er som om forhold etter som årene går blir slitt, tynnslitt og for mange til slutt utslitt. Som en gammel sokk. Hver gang det har vært i ferd med å gå hull på vår, har en av oss tatt frem stoppenålen, og stoppingen har ikke bare tettet det som var tynnslitt, men reparert alt, i hvert fall for en stund. Det har vært som vi begge først har forstått hva vi hadde når vi har vært i ferd med å miste det. Kjedsomheten har vi hilst på, og jeg har flørtet på min kant, men aldri slik at det har truet ekteskapet vårt. Jeg vet ikke hvordan det er med Christian, men han har sikkert vært betatt av noen, han også, selv om jeg ikke har merket noe. Om han har vært utro, ønsker jeg ikke å vite det. Hva skulle det være godt for?