God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hatt helt fri. Jeg har ikke en gang hatt noe jeg måtte gjøre. Så jeg har brukt tiden på å vaske klær og å lese. Men jeg prøvde meg først på to bøker jeg ikke hadde lyst til å lese videre. Først The ministry of time av Kaliane Bradley og så Fourteen days, som er en novellesamling av ulike forfattere. Jeg prøvde begge to, men la de fra meg. Det var ikke noe for meg.

Så lette jeg gjennom bøkene jeg hadde tatt med hjem fra biblioteket, og begynte på serieromanene «Clara Wahl» av Natalie Normann. Det er en annen type bøker enn jeg bruker å lese, men de virker bra så langt.

I går leste jeg ferdig Under the Whispering Door av TJ Klune. Det var en fantastisk nydelig bok. Jeg valgte i utgangspunktet boken på grunn av fremsidebildet. Klune har gitt ut flere bøker med lignende forsidebilder, så nå skal jeg lese dem og. Under the Whispering Door handler mye om døden, men er en fantasy og romantikk roman.

It’s never enough, is it? Time. We always think we have so much of it, but when it really counts, we don’t have enough at all.

Everyone loses their way at some point, and it’s not just because of their mistakes or the decisions they make. It’s because they’re horribly, wonderfully human. And the one thing I’ve learned about being human is that we can’t do this alone. When we’re lost, we need help to try to find our way again.