God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det er andre søndag i advent og tiden før jul går som alltid veldig fort. I går fikk jeg pakket inn halvparten av julegavene, men sparer den andre halvparten noen dager til. Jeg elsker å pakke inn selv og i tillegg til matchende papir og bånd henger jeg på juleornamenter. Det er litt jobb, men en fin jobb. Med min litt reduserte kapasitet så er det likevel greit å ikke gjøre for mye om gangen.

For tiden leser jeg tenåringsbøker om Merlin. Jeg har alltid vært fascinert av legenden om Merlin og har lest forskjellige bøker med forskjellige typer historier. Favoritten min er serien The Merlin Codex av Robert Holdstock. Men akkurat nå leser jeg bøker av T.A. Barron som tar for seg barneåra til Merlin. Det er de første bøkene jeg har funnet med historier om Merlin som barn. Bok 1 heter De tapte årene og smakebiten er fra kapitlet hvor han treffer dikteren Cairpré. Den beskriver et bibliotek jeg kunne tenkt meg selv:

Bøker overalt! Bøker i alle tykkelser, farger, høyder og også språk – å dømme etter variasjonen i skrifttyper og tegn utenpå omslagene. Noen var lærinnbundet. Noen var så fillete at de ikke lenger hadde noen omslag. Noen var laget av papyrus fra Nilen. Noen av pergament fra det landet grekerne kalte Anatolia og romerne Lilleasia, som kjentes som saueskinn.
Bøker stod på rekke og rad i hyllene langs veggene, som var så nedlesset at de sank ned på midten. De lå stablet i hauger på gulvet, hauger i sånne mengder at det bare var en smal sti igjen gjennom rommet. De lå slengt i en haug under det tunge trebordet, som var overstrødd av papirark og skriveredskaper. De dekket til og med det meste av sengen borti hjørnet, som bestod av saueskinn.