Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede er skrevet av den norske forfatteren Jan Wiese, og står på listen over 1001 bøker en bør lese før en dør.

På et middelaldertorv i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring. Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? En dag finner en ensom bibliotekar de glemte fortellingene. Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten.

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede utkom i 1990 og var Jan Wieses debutroman. Siden har romanen stadig vunnet flere lesere, både i og utenfor Norge. Romanen er utgitt i 17 land, og har solgt i over 100 000 eksemplarer bare i Norge.

Denne boken har en rammefortelling hvor en bibliotekar i Vatikanet finner et gammelt manuskript som fascinerer ham sterk. Sammen med manuskriptet er der henvisninger til et maleri som viser seg å henge i en avstengt del av Vatikanet. Maleriet blir tatt frem og beundret av mange, men det er historien bak det som er virkelig fascinerende.

Selve historien om maleriet blir satt i pennen av en forteller i en landsby i Italia, og av kunstneren som malte bildet. Sammen forteller de en historie om en ung maler, en vakker kvinne og om en landsbys fordømmelse. Vevd inn i kunstnerens historie er fortellinger han har hørt av den gamle fortelleren og som har påvirket hans egne følelser i sterk grad. En av disse fortellingene handler om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.

Denne boken er så utrolig godt skrevet. Jeg forstår absolutt hvordan den havnet på 1001 listen. En lever seg fullstendig inn i kunstneren og fortellerens liv og pusler sammen historien deres gjennom fortellingene. Maleriet blir beskrevet slik at man kan se det for seg, og historien til bibliotekaren blir forstått gjennom manuskriptet. Dette er en liten bok på bare 162 sider, så jeg anbefaler deg å låne den på biblioteket eller ta dem frem fra bokhyllen og bare nyte den. Bare følge disse tre personene en liten stund og oppdage hvor vakkert, noe som kanskje er en trist fortelling, kan være.