En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer.
Er det ikke underlig at antallet døde mennesker øker selv om jorden holder seg like stor, sånn at det en vakker dag ikke blir plass nok til å begrave noen lenger?
…
Jeg ble bare så fascinert av det jeg leste i National Geographic om at det er flere mennesker i live nå enn alle som har dødd gjennom hele menneskehetens historie. Med andre ord: Dersom alle fikk lyst til å spille Hamlet samtidig, ville det bli umulig fordi det ikke finnes nok hodeskaller!
På telefonsvareren hjemme hos Oskar i New York fins det fem meldinger, alle fra om morgenen 11. september 2001; alle fra hans avdøde far. Romanen er fortellingen om det som skjer i familien etter at tvillingtårnene falt, men den går også tilbake i tid, til foreldrenes historie og til besteforeldrenes. Her viser Safran Foer at han behersker flere måter å fortelle på, ikke minst gjennom Eli, som ikke kan snakke, men må skrive alt han vil si. En varm og rørende og iblant både naivistisk og filosofisk roman om tap, sorg og død. © DnBB AS
