Jeg har et teppe i tusen farger er skrevet av den kjente norske forfatteren Anne B. Ragde. Den handler om Ragdes mor. Moren, Birte, havner på sykehjem og i den tiden de to tilbringer sammen snakker de om forholdet sitt og om fortiden. Ragde tenker også tilbake på hvordan ting var og formidler hvordan hun vokste opp sammen med en alenemor og en søster. Birte jobbet som maskinkjører på en plastposefabrikk i Tondheim, var svært høyrevridd i sine politiske meninger, og var en tryllekunstner når det kom til mat. Samtidig snakker de om Arsenikktårnet og hvordan den boken egentlig handlet om Birte og hennes mor. Heksen, som Birte kaller henne. Jeg har ikke lest Arsenikktårnet men jeg er nødt til å gjøre det etter å ha lest hva Birte sier om romanen.

Det er så fint å snakke om mat med deg, mamma.
– Lage det, spise det, snakke om det. Men husker du at jeg noen gang tok deg på fanget og koste med deg? Var nær deg?
Jeg rakk akkurat å la mitt eget blikk flyte vekk før det møtte hennes.
– Ikke akkurat husker, men du leste veldig mye for meg, sa jeg.
Nå hadde jeg havnet på dypt vann, jeg skjønte det med det samme ordene forlot munnen.
– Herregud … For en mor jeg har vært. Leste! Som om det kan erstatte kjærlighet.

Birte hadde denne oppfatningen om hvordan livet egentlig var for Ragde. Dette var hun opptatt av på det siste, og det er vel egentlig det vi ikke har gjort som kommer frem igjen. Det en skulle ha gjort. Vi følger Birte mens hun er under behandling fra hun får et fint rom og god oppfølging på et sykehjem til hun havner på et sykehjem som ikke tar vare på henne i det hele tatt og vi får sykehjemsnorge rett i fleisen. Ragde skriver at etter det første sykehjemmet tenkte hun at alle avisene overdrev. Men hun fikk virkelig se hvor ille det kunne være på det siste sykehjemmet. Bare det at moren måtte skifte, at hun ikke fikk være på den første plassen (som var reservert rehabilitering) de siste månedene av livet.

Dette er en vakker roman. Vakkert skrevet, respektfullt utført og skremmende aktuell! Jeg ble oppslukt i Ragdes minner. Om bryllupet moren tok opp lån for å ordne, om naboen i første etasje og om den fraværende faren. De er alle beskrevet på en så stemningsfull måte, samtidig som reelle følelser kommer frem. Birte får plass til å fortelle, til å tenke tilbake samtidig som Ragde forteller om en kvinne som ikke vil eie noe. Som mens de har dårlig råd selger alt de har og som da hun blir gammel rydder alt ut og kaster album og pynteting, men som alltid beholder bøkene. Bøker har en stor plass i Birtes liv og hun leser mye. Der kan jeg virkelig kjenne meg igjen. Hun går til biblioteket og låner store hauger bøker og er stadig oppdatert.

Den siste tiden er det likevel andre som må lese for henne. Men mest tilbringer hun tiden under teppet og ser på de tusen farger som er minner hun kan fordype seg i.

Dette er Ragdes femtende voksenroman, men i tillegg har hun skrevet 2o bøker for barn og ungdom, samt dikt, noveller og humorbøker. Ragde er mest kjent for trilogien Berlinepoplene, Eremittkrepsen og Ligge i grønne enger som ble gitt ut henholdsvis i 2004, 3005 og 2007 og romanen Arsenikktårnet fra 2001.

Jeg har et teppe i tusen farger har jeg fått av Oktober forlag