Interworld av Neil Gaiman og Michael Reaves

Tags

, , , ,

Neil Gaiman og Michael Reaves er begge prisbelønte forfattere. De har også begge blitt berømt for andre ting enn romaner. For Gaiman var det tegneserien Sandman. Og for Michael Reaves var det TV-tegnefilm manus, inkludert Batman The Animated Series og Ghostbusters.

Ifølge baksiden på denne boken, InterWorld, fikk de ideen til boken for ti år siden. De ønsket å skrive noe sammen for tv men fikk problemer med å forklare konseptet sitt til produsentene, og bestemte seg derfor for å skrive en kort roman med selve historien. Men selv etter at romanen ble skrevet, var ikke tv-produsentene forberedt på å lage en serie. Det var ikke før manuskriptet ble vist rundt til noen potensielle utgivere det kom liv i ideen. Nesten umiddelbart ble boken gjort klar for publisering.

Joey Harker er en gjennomsnittlig high school elev som bor i Greenville. Han har absolutt ingen rettingsans og kan gå feil i sitt eget hus. På en ekskursjon hvor elevene skal finne veien gjennom byen, går Joey seg vill. Han forsvinner inn i en merkelig tåke og når han kommer ut, har alt forandret seg. Alle bilene er fargerike, politibilene blinker i grønt og gult, i stedet for i blått og rødt. Han finner veien hjem og oppdager at han ikke eksisterer lenger, istedenfor bor det en jente som heter Josephine sammen med foreldrene hans. Han løper utenfor og rett inn i en mann kalt Jay. Før Jay kan forklare noe, kommer det tre menn på flytende sølvdisker og prøver å fange Joey med sølvgarn. Joey forsvinner inn i tåken igjen.

Det er en lettlest bok med en enkel historie. Faktisk litt for enkel i forhold til hva jeg hadde forventet meg. Boken ble skrevet med en 9-12 år gammel leser i tankene, og det er lagt mye mer vekt på arkitekturen av intetheten som strekker seg mellom verdenene. Og ikke nok på de reelle karakterene, deres utvikling eller på historien. I det store og hele, var jeg likevel fornøyd med boken. Jeg skulle ønske det hadde vært flere av dem eller at boken var lengre. Som barnebok kan jeg absolutt se den treffe sitt publikum. Og som de fleste av Gaimans bøker kan den leses på tvers av aldersgrensene og fungerer for voksne også.

Trees

Tags

, , , ,

I think that I shall never see
A poem lovely as a tree.

A tree whose hungry mouth is prest
Against the sweet earth’s flowing breast;

A tree that looks at God all day,
And lifts her leafy arms to pray;

A tree that may in summer wear
A nest of robins in her hair;

Upon whose bosom snow has lain;
Who intimately lives with rain.

Poems are made by fools like me,
But only God can make a tree.

~ Joyce Kilmer

Topp 10 bøker i 2011

Tags

, , , , , , , , , , ,

Min Topp 10 denne uken handler om de beste bøkene jeg har lest dette året. Jeg har lest mange gode bøker i år, så det blir ikke lett å velge ut bare ti. Men her er de jeg har bestemt meg for.

1) Smoke and Mirrors av Neil Gaiman.
Smoke and Mirrors er en samling av fortellinger og dikt fra Neil Gaimans forfatterskap, utgitt i USA i 1998. Boken overlapper en del med hans tidligere antologi Angels and Visitations men inneholder også nye dikt og fortellinger. Ikke alle fortellingene er like briljante, men flere historier og deres karakterer og bilder, er historier som blir hos deg, og som du ikke glemmer så fort.

2) En dåre fri av Beate Grimsrud.
En dåre fri handler om Eli, og om både det å være sterk og det å være svak. Vi følger Elis livskamp, opp og nedturer og hennes psykiske problemer. Alt starter når hun må dele seg selv for å slippe inn karakteren Espen Askeladd, som hun gjerne vil ha rollen som. Denne delingen utvikler seg til slutt til en psykotisk lidelse.

3) Lakunen av Barbara Kingsolver.
Lakunen er den andre boken jeg har lest av Barbara Kingsolver. Den første var Gifttreet.  Barbara Kingsolver er en amerikansk forfatter og dikter som bodde en kort periode i Kongo som barn. Hennes erfaringer fra Afrika finner man igjen i Giftreet. Lakunen er lokalisert i Mexico og USA, og handler om alt fra en liten øy i Mexico i 1929, til USA under andre verdenskrig og kommunistjakten på 50-tallet, før den tar oss tilbake til havet utenfor Mexico City.

4) Kristen-Norge av Didrik Søderlind.
Jeg fant en liten bok på jobb som heter Kristen-Norge; En oppdagelsesreise, og siden jeg regner meg selv som en del av Kristen-Norge ble jeg nysgjerrig og tok boken med hjem. Det angrer jeg ikke på, for selv om forfatteren Didrik Søderlind beskriver seg selv som rådgiver for Human-Etisk Forbund har han skrevet en respektfull og fin bok om de ulike menighetene og kirkene i Norge.

5) Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve av Ann Heberlein.
Ann Heberlein har skrevet en fantastisk bok som heter Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Boken handler om selvmord og både hva det er som former selvmordstanker og hva som kan hindre en i å ta det siste steget. Heberlein skriver om sine egne tanker og følelser, hun blottlegger rått og direkte angsten, selvmordstankene og hva som foregår i livet hennes. Følelsene hun har for barna, for ektemannen og for elskeren. Hun skriver om problemer med jobben og om dager da angsten driver henne til å tilbringe dagen på den psykiatriske legevakten.

6) Størst av alt av Lillian Wirak Skow.
Lillian Wirak Skow fra Sandefjord er bosatt i Larvik. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Alle disse dager. Siden har hun gitt ut ytterligere tre diktsamlinger, to romaner og fire barnebøker i serien om Tobias og Maria. Størst av alt er Lillian Wirak Skow sin nyeste bok, og er en historisk roman på nærmere 400 sider som har undertittelen; familiesaga fra Vestfold. Boken er basert på virkelige personer og hendelser og er delt opp i 3 bøker/deler.

7) Etterpå av G.G. Musso.
Nathan møter en dag legen Goodrich og ved det møtet begynner en ny del av livet hans. Goodrich forteller at det finnes budbringere i verden, budbringere som kan se hvem som skal dø. Først vil ikke Nathan tro på ham, men etterhvert begynner han likevel å gjøre seg klar til å forlate dette livet. Men hva var det egentlig Goodrich sa? Etterpå er en slik bok du fortaper deg i, hvor virkeligheten forsvinner og du er helt fortapt i Nathans liv og kamp.

8) Krystallslottet av Jeannette Walls.
Krystallslottet er en selvbiografisk roman hvor Jeannette Walls skriver om sin familie og sin oppvekst. Den er en sann historie om fattigdom, galskap og kjærlighet. Med andre ord en nydelig bok. Den forteller en veldig sterk historie, men med så mye humor at det ikke blir en tåredryppende historie. Denne boken ble hengende igjen i tankene mine, både mens jeg leste den og etterpå. Jeg tok meg selv stadig i å tenke på noen linjer jeg hadde lest eller deler av historien. Det er utrolig hva barn kan overleve og hvordan de kan tilpasse seg de mest umulige situasjoner.

9) En svunnen tid av Kate Morton.
Selv om baksideteksten handler om Edie og moren hennes handler en stor del av boken om søstrene Percy, Saffy og Juniper Blythe som bor på Milderhurst slott. Boken er delt inn i kapitler som alternerer mellom å fortelle søstrenes historie og Meredith (Edies mor) sin historie under andre verdenskrig og nåtiden med Edit og Meredith. Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.

10) Gode ønsker av Joe Hill.
Denne boken handler om popstjernen Jude Coyne og kjæresten hans, og om en gammel dress som inneholder et spøkelse. “Jeg selger min stefars gjenferd til høystbydende”, står det i annonsen på nettet, og det klarer ikke Judas Coyne å motstå. Dressen blir levert i en hjerteformet konfekteske. Men i den gamle dressen er det ikke et innbilt spøkelse. Det følger virkelig med et gjenferd og gjenferdet vil drepe Jude. Det blir en kamp om å prøve å forstå hvorfor gjenferdet vil ta Jude, hva er det som ligger bak. Og mest av alt; Hvordan kan Jude få stoppet gjenferdet og bli kvitt ham?

27. desember 2011

Tags

, ,

I dag hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om de ti beste bøkene jeg har lest dette året. Men istedenfor ble det et nytt innlegg fullt av sorg. I dag, på dagen en måned etter at vi mistet far, døde morfar. Morfar var 99 år gammel og har hatt et langt og rikt liv. Men vi vil savne ham dypt.

Barnebarnet mitt Sebastian, snart 4 år, strevde med å forstå at tipp-oldefar var død. Han sa: «Me ska treffa tipp-oldefar igjen når han er ferdige i himmelen!»

Morfar

Han bygget aldri Soria Moria,
selv om svevende byggverk kan
virke tjenlige for de som lever høyt.
Med reisverk av kjærlighet
ble hjemmet vårt til.
Og mur på trygg grunn.
Slik byggmester var han.

Han drømte aldri om Sans-Souci
eller paradiset på jorden.
Det rom av livet som han åpnet for oss,
ga større lykke enn skjønnheten
og trengte ingen ramme av gull.
En sånn arkitekt var han.

Han tvilte aldri på at verden lå i vater
og at rettferdighetens bjelkelag lå rett.
Det bar oppe troen på at forskjellene er små,
men likhetene store hos oss alle.
Slik følte mennesket, min morfar.

Han ble trett, min morfar.
Ikke på livet, men på savnet.
Da tiden førte mormor bort,
falt gleden i ruiner.
Inn i det siste så jeg glimtet i øyet.
Emnet til en rask replikk.
Det fikk noen andre høre.

Han var slik, min morfar.

~ Line Jensen

Christmas Spirit

Tags

, , , , ,

Put up a splash of Christmas spirit
Put in a dash of love
Stir up the sounds ’till you can hear it
Sing out to those you love

Christmas, Christmas, you can fill me
Up with Christmas cheer
Christmas, Christmas, you fulfill my
Spirit every year

Toss up a mash of extra magic
Toss in a batch of love
Let up the lights with random logic
Look out for sleighs above

Santa, Santa, can I have it
Please I’ve been so good
Santa, Santa, please I beg you
Please oh if you would

Get up a clash of Christmas color
Get in a catch of love
Set up and show the shiny decor
Shout out with Christmas love

Listen, listen, you can see it
Spirit everywhere
Listen, listen, you can do it
Spread it out and share

Put up a splash of Christmas spirit
Put in a dash of love
Stir up the sounds ’till you can hear it
Sing out to those you love

Christmas, Christmas, you can fill me
Up with Christmas cheer
Christmas, Christmas, you fulfill my
Spirit every year

~ Paul Moosberg

Douglas Adams’s Starship Titanic av Terry Jones

Tags

, , , ,

I Douglas Adams roman; Livet, universet og alt mulig finner du en spøk om Starship Titanic. Adams var ikke typen til å kaste bort en god spøk, eller en god ide, så da han begynte å arbeide på et interaktivt dataspill tok han tak i denne ideen. Selskapet som skulle gi ut spillet ville imidlertid at det skulle gis ut en roman samtidig med spillet. Siden det ble for mye for Douglas Adams å skrive begge deler, samtidig, ba han sin gamle venn, Terry Jones (fra Monty Python) å skrive romandelen av prosjektet. Resultatet er Douglas Adams’s Starship Titanic av Terry Jones.

En ukjent sivilisasjon i sentrum av galaksen planlegger en stor begivenhet. De vil skyte opp romskipet Titanic, og det er det mest avanserte romskipet som noen sinne er bygget. Leovinus, arkitekten bak Titanic, tar et siste overblikk før oppskytingen, og han oppdager at det er flere mangler, men hvordan kan det ha skjedd? Allikevel gjennomfører de planen, og 10 sekunder etter oppskytingen skjer det noe.

Historien, som Douglas Adams forklarer at har; «not only a beginning but also a middle and (phenomenally enough) a recognizable end.» Er i hovedsak bare en ramme som man kan henge vitser og observasjoner på. Det er ikke så vanskelig, hvertfall hvis du er en ivrig dataspiller, å gjenkjenne scener laget for å passe til et spill. Scenen der Galaksens største geni, Leovinus, må overliste en robot er som tatt rett ut fra en spillstrategi guide.

Terry Jones låner også rikelig fra Adams øvrige utgivelser. Leovinus minner om Slartibartfast, og Nettie har likheter med Trillian. Noen av vitsene og sekvensene er også hentet direkte fra tidligere arbeider. Starship Titanic er bemannet av roboter med «ekte personligheter», ganske så like Marvin.

Jones gjør en god jobb med å etterligne Adams stil. Romanen er humoristisk og respektløs, den har dumme poeng og tåpelige figurer, men ikke så mange at det blir irriterende. Mens skrivingen hans kanskje ikke er så polert som Adams sin i hans senere bøker, gjør den opp for det i entusiasme og godmodig moro.
Douglas Adams’s Starship Titanic er ikke stor litteratur. Det er ikke engang en bra satire eller en god parodi. Det er imidlertid en morsom (om kort) roman som minner om de første bøkene Adams skrev. For alle som er fan av de tidlige bøkene til Adams, er denne boken definitivt en bok verdt å se nærmere på.

Last Night As I Was Sleeping

Tags

, , ,

Last night as I was sleeping,
I dreamt a marvellous error!
that a spring was breaking
out in my heart.
I said: Along which secret aqueduct,
Oh water, are you coming to me,
water of a new life
that I have never drunk?

Last night as I was sleeping,
I dreamt a marvellous error!
that I had a beehive
here inside my heart.
And the golden bees
were making white combs
and sweet honey
from my old failures.

Last night as I was sleeping,
I dreamt a marvellous error!
that a fiery sun was giving
light inside my heart.
It was fiery because I felt
warmth as from a hearth,
and sun because it gave light
and brought tears to my eyes.

Last night as I slept,
I dreamt a marvellous error!
that it was God I had
here inside my heart.

~  Antonio Machado

Dead men’s boots av Mike Carey

Tags

, , ,

Dead men’s boots er den tredje boken om Felix Castor av Mike Carey. Jeg har ikke lest de to første, men tenker at det må jeg gjøre, fordi dette var en god bok! Men, det er ingen ting i veien for å lese disse bøkene enkeltvis.

Før han døde, ringte Felix Castors kollega John Gittings til flere ulike personer og ba om hjelp. Hvis Castor hadde svart på telefonen hadde kanskje John vært i live. Så da en glatt advokat dukker opp fra ingensteds og gir Castor skylden for Johns ulykkelige spøkelse, og hans enda mer ulykkelige enke, skylder Castor dem å hjelpe til. Hvis bare livet var så enkelt. Et brutalt mord i King’s Cross har alle tegn på å være begått av en amerikansk seriemorder, som skulle ha dødd for førti år siden og det tar mer fornuft enn det Castor har å unnlate å blande seg inn i etterforskningen. I tillegg kjemper Castor en kamp i rettsvesenet for råderett over sin venn Rafis kropp (men ikke sjel). Og han klarer ikke se bort fra at disse tre tingene henger sammen. Med hjelp fra en kvinnelig demon, Juliet, en paranoid zombi data-nerd, Nicky Heat, og litt grundig graving kan Castor ha en mulighet til å løse dette puslespillet. Før noen kaster ham ned en heissjakt eller river halsen over på ham. Eller ikke.

Mike Carey er en engelsk forfatter av tegneserier, bøker og filmmanuskript. Carey ble født i Liverpool i 1959 – og beskriver selv seg som ung som: «one of those ominously quiet kids… [who] lived so much inside my own head I only had vestigial limbs«. Som barn var han svært interessert i tegneserier og han skrev historier for sine yngre brødre. Etterhvert studerte han til å bli lærer på St Peter’s College og var lærer i 15 år før han gikk over til å leve av å skrive.

Mike Carey er kanskje bedre kjent for tegneseriene Lucifer og Hellblazer, men han klarer mer og mer å lage et navn for seg selv med sine historier om Felix Castor. Castor er en uheldig eksorsist i et London som opplever stadig økende overnaturlige aktivitet. Castor pleide å være god på det han gjorde, før den dagen han spurte seg selv: «Where do ghosts go once I’ve exorcised them?»
De fleste av oss har få problemer med å holde arbeidet vårt atskilt fra vårt personlige liv, men slik er det ikke med Felix Castor. En mordsak, en gammel bekjent som tar selvmord og en venns som blir sperret inne på et asyl lenkes plutselig sammen. Og det på en slik måte at folk prøver å drepe Castor på en rekke ubehagelige måter. Castor vil ha svar, men som vanlig, må han takle et stadig økende antall spørsmål …

Dette er bok tre i en serie på seks; Carey har lagt alt til rette og er nå fri til å konsentrere seg om å gi leseren et hardkokt og overnaturlig mørk fortelling om gangstere, demoner og en eksorsist som må være detektiv i tillegg. Jeg synes Carey lykkes på alle punkter. Den vilkårlige gaten i ‘Old London Town’ har aldri virket slemmere og mer kjølig. Uten å si for mye; men scenen der Castor befinner seg i et rom fullt av katter, skjøv hjertet mitt opp i halsen og gjorde meg desperat på å lese mer og finne ut hva som skjer videre! Carey gjør en fantastisk jobb med karakterene sine, han viser oss vanlige mennesker som har mange feil, men som likevel vil finne frem den siste lille bit av anstendighet og gjøre det rette. Selv demoner og spøkelser synes å ha sine gode sider, selv om en bestemt demon er betryggende demonisk (jeg håper vi ser mer av ham i fremtiden). Når du parer dette med et dyster London som bakteppe, sitter du igjen med en bok som er både stemningsfull og som ikke vil slippe taket i deg etter at du er ferdig.

Carey synes å være klar på det faktum at han har satt seg en grense på seks bøker og er nå i ferd med å slippe interessante hint om hva vi kan forvente å se i fremtiden. Hvis du allerede har lest de to første bøkene så garanterer jeg at du kommer til å absolutt elske denne. Hvis du ikke har lest noen av dem så foreslår jeg at du plukker opp Dead man’s boots, eller den første boken; The Devil You Know og setter igang. Du vil ikke angre.