X av Helge Thime-Iversen

Tags

, , , , , , ,

X er en krimroman skrevet av debutanten Helge Thime-Iversen. Den handler om en seriemorder som opererer i Norge og som viser seg spesielt vanskelig å få tak i, selv om den dyktige kripos-etterforskeren Njaal Natland er etter ham.

xX er dekknavnet til en av de mest gåtefulle seriemorderne i krimlitteraturen. Hva har egentlig en ambisiøs kokebokforfatter i Bergen felles med en kvinnelig tannlege i Trondheim? Hva knytter dem sammen med en einstøing av en fisker i Vardø, eller en sliten småbarnsmor i Bodø? Tilsynelatende ingenting annet enn at de alle er utsett til å bli ofrene til X. Og hvorfor har X sett seg ut kripos-etterforsker Njaal Natland til sin hovedmotstander?

Dette er en meget spennende krim. Den typen hvor du virkelig ikke aner hvem som er forbryteren før helt mot slutten. Det gjør selvfølgelig ikke Njaal Natland heller, men han har er en meget oppegående fyr som klarer å se mønstre og meninger der andre etterforskere er blinde.

Natlands akilleshæl er alkohol. Han har opplevd å få blackout av å drikke, (og å gå til sengs med en kollega) så nå holder han seg til cola. I mengder som i hvert fall verken er godt for tenner eller mage. Men det blir hans signatur på et vis. Natland er ellers en meget likanes fyr. I tidlig førtiåra, svært intelligent, har problemer med samboeren og jobber for mye. Men fremstilt som flink og dyktig og uten problemer verken med stoff eller alkohol som det er så moderne å gi etterforskere problemer med.

Jeg likte denne boken, det var en fin krim. Riktignok med noen grusomme detaljer (som jeg ikke tror jeg skal røpe nå). Det handler tross alt om en seriemorder og han tar livet av en rekke mennesker. Noen ganger får vi høre litt om det, men heldigvis er boken mest fokusert på etterforskningen. Det er også en plausibel etterforskning, uten at jeg vet for mye om hvordan Kripos jobber, men det kan godt være på denne måten. Anbefales!

Boken har jeg fått av Juritzen.

En smakebit på søndag 26. mai

Tags

, , , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken Mørkets rike – reportasjer fra Nord-Korea av Barbara Demick. Demick er en amerikansk journalist som har intervjuet flyktninger fra byen Chongjin i Nord-Korea. (Den siste boken jeg leste fra Nord-Korea: Ni år på flukt fra helvete handlet også om den byen). Grunnen til dette sammenfallet er at hungersnøden i Nord-Korea på 1990-tallet rammet denne byen ekstra hardt.

Det er ganske tøft å lese om hvordan det egentlig er i Nord-Korea. Den først boken spilte mest på følelsene mine og jeg syntes fryktelig synd på flyktningene. I denne boken får jeg mer historie og forklaring av hvorfor ting ble som de ble, så her lærer jeg veldig mye. Jeg har valgt ut to smakebiter. Den første er fra side 106:

Alle nordkoreanere kan fortelle med usedvanlig stor sikkerhet hvor de var og hva de holdt på med da de fikk vite at Kim Il-Sung var død. I de årene jeg har intervjuet nordkoreanere har jeg lært meg å stille spørsmålet: «Hvor var du da du fikk vite det?»

Og den andre sier mer om hungersnøden (side 102):

Nord-Korea hadde innledet «La oss spise to måltider om dagen»-kampanjen, men skolen gikk et hakk lenger og tilbød bare ett måltid om dagen, en tynn suppe laget av salt, vann og tørkede nepeblader. Av og til tilsatte kantinen en skje med ris eller mais som hadde kokt i timesvis for å gjøre kornene så store som mulig. Jentene på skolen begynte å bli syke. En av jentene Mi-ran delte rom med, var så underernært at huden i ansiktet begynte å flasse av i store flak. Hun ble nødt til å slutte på skolen, og andre gjorde det samme.

Mere fjell

Tags

, , , ,

fjell

CC Bilde av barnyz

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre –
fjell
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noen å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: – Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.

Den stod her da de spikret en arming fast til korset
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

~ Rolf Jacobsen

Lagre

Lagre

Lagre

So many books, so little time – a year of passionate reading av Sara Nelson

Tags

, , , , , , ,

So many books, so little time er skrevet av amerikanske Sara Nelson. Hun er, som jeg har puslet sammen i følge denne boken og wikipedia; journalist, bokanmelder, konsulent og spaltist. Hun er tidligere redaktør i Oprahs magasin (O-magazine) og i Publishers Weekley, og er nå redaktør i Amazon.com. Hun bruker mye av sin kunnskap fra de ulike jobbene hun har og har hatt i denne boken, men likevel er dette først og fremst en bok om hennes personlige meninger om bøker.

so-many-books-so-litle-timeSometimes subtle, sometimes striking, the interplay between our lives and our books is the subject of this unique memoir by well-known publishing correspondent and self-described «readaholic» Sara Nelson. From Solzhenitsyn to Laura Zigman, Catherine M. to Captain Underpants, the result is a personal chronicle of insight, wit, and enough infectious enthusiasm to make a passionate reader out of anybody.

Dette er den type bok jeg ender opp med full av bokmerker. Det betyr at det står noe spesielt bra på en side, og noe jeg gjerne vil ha med meg når jeg skriver om den. Og det er alltid et positivt trekk at en bok har mange bokmerker i seg når jeg er ferdig. Men. Det er endel men i denne boken. For det første så regner jeg med at en person i de jobbene hun har hatt må ha lest endel (og det høres det ut som hun har). Så hvorfor starter hun med at hun skal vie et år til lesing for å lese hele 50 bøker? 50 bøker burde ikke være mye for henne. Hun skriver også at hun ikke kan si noe om de bøkene hun ikke leser ferdig, og det synes jeg er rart. Jeg leser ikke mer enn ca 50 sider i en bok jeg ikke liker og kan uttale meg om boken på grunnlag av de 50 sidene. Hun leser en 3-400 sider og mener at hun ikke har grunnlag for å uttale seg.

Men, over til de positive sidene, for de er det mange av. Her får du først presentert en liste på 50 bøker hun har tenkt å lese, og som ikke helt blir de bøkene hun faktisk leser noe jeg synes er et fint trekk. Hun kommer til den konklusjonen at bøkene i mange situasjoner velger oss og at det er hvilken livsituasjon vi er i som ofte bestemmer bokvalget. Jeg tror hun har rett i begge deler.

I set out to read «whatever I wanted» and ended up with a reading list I could never have divised. I couldn’t have predicted, say, that A million little pieces would turn up at the exact moment I needed it, or that spending some time with my mother would reintroduce me to Majorie Moningstar.

Det er et meget personlig syn på bøker hun viser oss, og gir oss samtidig et blikk inn i familien sin. Hun er gift med Leo, som er en av mennene bak Saturday night live, og har en syv år gammel sønn som heter Charlie. Vi får innblikk i krangler og gode dager. Men i med lys på hvordan det påvirker lesingen hennes.

When things go right in my life, I read. When things go wrong I read more. Frustrated with work, bored with my marriage, anoyed at my kid or my friends, I escape into books.

Også hvordan det å anbefale bøker for hverandre påvirker et vennskap har hun med. Hun kaller det å anbefale bøker for venner «a minetrap»:

An occasional disagrement over a book’s merit should not be a big deal to normal people, but the people I love – and the person I am – am not normal: we’re book people. To us, disagreeing about something we read is as shocking and disruptive as, say, deceiding that we hate each other’s husbands.

I løpet av boken snakker hun mye om sin familie. Sin mor og far og sin søster Liza. Men hun forteller også om da hun selv begynte å lese. Og ikke minst (for meg) oppdagelsen av det «fri-rommet» du får ved å sette deg ned med en bok, som barn. Jeg hadde det også akkurat slik som hun skriver (inkludert bok-gjennfortellingene):

… But I knew early how to protect myself from too much attention and unwanted noice: Tell Mom and Dad you had to read a book. Not only did it please them – «My daughter, the reader» – but it got them of my back. Never mind that my mother would often come in the next hour or day and ask for a mini book report; at least for the moment I needed it, I could get away.

Dette var til syvende og sist en bok jeg koste meg med. Jeg fikk virkelig mange gode boktips siden hun skriver nøye og ærlig om de bøkene hun leser, og tenker tilbake på bøker hun har lest før som virkelig gjorde noe med henne. Hun er virkelig «a book-person» som hun også kaller seg selv. Og det var både spennende og interessant å lese hvordan en annen «book-person» har det, og ikke minst og se på likheter og ulikheter.

I slutten av boken skriver hun om viktigheten av hvordan en bok begynner. Den første setningen og hvordan den kan gripe oss. Hun har listet opp mange eksempler på gode begynnelser, og jeg skal gjenta ett par her. Men først må jeg anbefale deg å lese denne boken. Det var et fornøyelig bekjentskap! Og så vil jeg takke Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som sendte meg denne boken helt utenom vanlige utlånsrutiner.

My name was Salmon, like the fish; first name Susie. I was fourteen when I was murdered, – Alice Sebold, The lovely bones.

It is a thruth universally acknowledged that a single man in possession of a good fortune must be in want for a wife. – Jane Austen, Pride and Prejustice.

Lagre

Nattmannens datter av May Lis Ruus

Tags

, , , , , , ,

Til jul fikk jeg en bit av en krittpipe fra Cappelen Damm. Pipen var hentet fra huset som i serien Natmannens datter er kalt Manufakturen. Det gjorde meg nysgjerrig på serien og ga meg lyst til å lese den. Men det var ikke før biblioteket begynte å kjøpe den inn at jeg kom i gang. Det er en fin serie som viser et bilde av Bergen slik det var. Forlaget skriver selv:

Historien om Lucie handler om dem som er fattige, ikke bare på gods og gull, men også på slekt og omsorgspersoner. Det er mange harde skjebner, og de unge har bare seg selv og hverandre. Men det finnes også gode mennesker rundt dem, og Lucie selv er et lyspunkt for de andre.
Det historiske bakteppet er virkelige hendelser og forhold; Manufakturhuset, hospitalet for de spedalske, fattighus, lov og straff, bybrann, krig, forbrytelser, barnearbeid, slaveri og fattigdom.
Nattmannens datter er et sosialrealistisk historisk drama som er spekket med dramatikk, spenning, fakta og mellommenneskelige relasjoner.

Boktraileren er slik;

Og bøkene jeg har lest er;

Vi er i Bergen på 1700-tallet. Lucie har mistet sin far (hun blir fortalt at han ble tatt for stjeling og hengt). Selv har hun fått plass på barneanstalten Manufakturen hvor hun må jobbe sent og tidlig og får lite mat og mye straff. En natt lurer hun seg ut for å finne noen pølser hun så på avfallsplassen, men istedenfor finner hun liket av en ung kvinne som til nylig har vært sammen med Lucie på Manufakturen.

Morgenstjernen:
I denne boken møter Lucie forstanderfruen Fru Galle. Hun hjelper Lucie i en vanskelig situasjon men understreker også for Lucie hvor langt det er mellom klassene deres. Lucie blir også vitne til at noen begår en utenkelig handling, men klarer ikke holde seg utenfor. Både hun og Nattmannen blir involvert. Tilly blir svært syk i denne boken og på tross av alle farer flytter Lucie inn i sykerommet til henne.

Den som vender tilbake:
Lucie blir slått ned og gjemt i krypten under Domkirken og da hun blir funnet etter flere dager er det klart at Tilly er forsvunnet. Luci får med seg en stor gruppe av de andre fattiglemmene til å lete, men ukene går og de finner henne ikke. Lucie og Lars blir mer og mer glad i hverandre, eller er det bare Lucie som føler det sånn? Og med Tilly borte, tankene rundt Nattmannen og Lars er det en vanskelig tid for Lucie.

Fortidens slør:
Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Liljejomfruen:
Lucie er skadet, og dragonen tilbyr henne pleie og beskyttelse, men det er ikke alle som liker at tukthuspiken er i huset hans.
Imens sitter Madam Moll i fangekjelleren, og politimesteren ønsker at Lucie skal være til stede når skjøgen forhøres. Selv frykter Lucie møtet med fryktinngytende Madam Moll …

Forbannelsen:
Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Brennemerket:
I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden får hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens prøvelser over ennå. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie får oppklart saker hun har lurt på. Bo kommer med et uventet forslag til Lucie. Karen Malenes tilværelse blir forverret, og Lucie frykter at spådommen har rammet venninnen.

Et streif av lykke:
Lucie blir skremt av et ondt varsel. Hun frykter at noe har tilstøtt dragonen, som er blitt kalt til tjeneste i Kongens by. Samtidig skjer det store forandringer på Manufakturhuset, noe som preger alle barnelemmene. Flere av jentene trenger Lucies hjelp, særlig Marte.

Nattmannens datter er en meget spennende historie, men det jeg liker aller best er tross alt det historiske jeg lærer. Denne boken handler om Bergen, men livet var likt for de fattige og utstøtte i hele landet. Jeg har lest to bøker om henrettelser i Norge Uten nåde og Ondskap som forteller mye om hva Nattmannen, eller Rakkeren som han også blir kalt måtte gjøre. Og endel om hvor utstøtt han var. Denne perioden; 1700-tallet er også blant mine favorittperioder i historien, med all sin grusomhet. Så jeg er glad for at jeg valgte å lese denne serien. Og jeg anbefaler den videre!

Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete

Tags

, , , , , ,

Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete av den Nord-Koreanske flyktningen Eunsun Kim, skrevet sammen med Sebastian Faletti, er en fortelling om flukten fra Nord til Sør, og om alt det som ligger i mellom.

nord-koreaI Seoul bor en student som lever et normalt liv men ingenting ved fortiden hennes er normalt. Som liten jente flyktet hun fra verdens mest lukkede og undertrykkende diktatur, Nord-Korea. Dette er hennes historie. I 1998 har hungersnøden i Nord-Korea allerede kostet hundretusener av liv. Eunsun er 12 år og utmagret av hungersnød. Sammen med moren og søsteren ser de bare en utvei: å rømme til Kina for å unnslippe sult. De legger ut på en utrolig og farlig flukt, der ingen hindre stanser dem. Selv ikke da de blir arrestert og hjemsendt til Nord-Korea, der de havner i fangeleir. Tortur og avhør knekker dem ikke, og de finner styrke til å rømme igjen. Tilbake i Kina lever de som slaver uten papirer, stadig jaget av politiet. Som en siste kraftanstrengelse bestemmer Eunsun Kim seg for å krysse den mongolske ørkenen for kanskje å nå frem til friheten i Sør-Korea.

Baksideteksten sier det meste om denne boken, for dette er en bok om en flukt. En flukt som flere ganger blir stoppet, og de blir sent tilbake til begynnelsen. Men med flyktninger som ikke gir opp. Eunsun, søsteren hennes Keumsun og moren deres flykter gjennom Kina fra hungersnød i Nord-Korea. De blir etterhvert solgt av en menneskehandler til en bonde som vil ha en sønn og moren deres må gå med på dette. De rømmer fra bonden, blir tatt og kommer tilbake til de en dag blir tatt av politiet og sendt tilbake til Nord-Korea og i interneringsleir. Den lille gutten moren har fått med bonden er tilbake i Kina, og de rømmer på nytt for å komme tilbake til ham.

Etterhvert får de jobber i ulike byer og det går bedre for dem. Så bra at de klarer å betale menneskesmuglere for å ta dem inn i Mongolia. Dette landet har en utleveringsavtale med Sør-Korea: Mongolia skal sende alle Nord-Koreanske flyktninger til dem. Endelig er de på vei til friheten.

Eunsun sier at grunnen til at hun skriver og meningen med boken er å gi Nord-Koreanerne en stemme. At menneskene i Vesten skal få øynene opp for hvor grusomt de har det i dette diktaturet. Og det klarer hun absolutt. Uheldigvis er stemmen hennes både naiv og barnslig i enkelte deler av boken, men om en bare klarer overse det er dette en sterk bok om mennesker vi vet lite om hvordan lever. Og en sterk bok om en utrolig flukt.

Boken har jeg fått av Pantagruel.

Lagre

Boken på vent: Mørkets rike – Reportasje fra Nord-Korea

Tags

, , , ,

Boken på vent er et boktema hos Beathes bokhylle og et fint tema å være med på hver uke.

Det har vært en nydelig pinsehelg med mange dager fri på jobb. Jeg har til vanlig fri på torsdagene så nå har jeg nesten ikke vært på jobb i en hel uke. Deilig med ferie som ikke går av feriedagene! Jeg har ikke gjort mye fornuftig utenom å lese og se film. Syv episoder av Game of Thrones ble det, så nå har jeg ikke flere igjen før det kommer flere på TV. Det blir et stort savn.

Jeg har lest mye disse fridagene og blant annet en bok om to jenter og en mor som flykter fra Nord-Korea og etter ni år endelig kommer frem til Sør-Korea; Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete av Eunsung Kim. Flukten går gjennom Kina og Mongolia og inneholder mange vonde dager, mishandling og utnytting. Jeg har også lånt hjem fra biblioteket enda en bok om Nord-Korea og den blir min boken på vent denne uken. Mørkets rike – reportasje fra Nord-Korea av Barbara Demick handler om hvordan det er å leve i Nord-Korea.

Nord-Korea er et av de mest hemmelighetsfulle land i verden i dag. Journalisten Barbara Demick tar oss med inn i et samfunn få kjenner og viser hvordan det er å leve i dette undertrykkende og totalitære regimet. I Mørkets rike følger vi livet til seks nordkoreanere over en periode på 15 år. De forelsker seg, stifter familier og har sine drømmer, men det viktigste er kampen for å overleve.Den store lederen Kim Il-sung døde i 1994 og Kim Jong-il tok over makten. I hungerkatastrofen 1995-98 døde opp mot to millioner mennesker, over ti prosent av befolkningen. Det er sterke øyeblikk når disse menneskene én etter én, innser hvordan de hele livet er blitt manipulert av regjeringens propaganda. I desperasjon rømmer de landet. En av dem kommer seg over grensen og finner en skål med mat til hunden på gården. Sjokkert innser hun at hundene i Kina får bedre mat enn menneskene i Nord-Korea. Et satellittfoto over Asia om natten glitrer av lys, men det er en mørk flekk på bildet – der er Nord-Korea

En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

Tags

, , , , , , ,

En mann ved navn Ove er skrevet av den kjente svenske bloggeren Fredrik Backman. Boken er noe av det beste jeg har lest på lenge. En morsom og uendelig trist bok som fikk meg både til å le og gråte.

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Ove er av den trauste typen, og den pedantiske. Han har tro på regler og på måten en mann skal oppføre seg på. Stort sett lært gjennom sin far som døde da Ove bare var 16 år gammel. Dette dødsfallet gjorde Ove foreldreløs, men han krummet ryggen og gikk på. Noen år senere mote han Sonja. Ove selv sier at hans liv er svart og hvitt og at Sonja tilfører en palett av farger.

Men Sonja får kreft og dør, og et halvt år senere mister Ove jobben. Som 59 åring. Og nå vil han bare dø.

Det ser det midlertidig ikke ut som han skal få lov til. Naboene hans, ledet av iranske Parvaneh stiller krav til ham. Ber ham om hjelp til både det ene og det andre, og han vet at Sonja ville sett ned på han (eventuelt blitt sint), hvis han ikke hjalp til. Og smått om senn blir Ove dratt tilbake til livet.

Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en morsom bok. Noe lignende Hundreåringen som forsvant. Men den er en mye dypere bok med en veldig trist historie som bakteppe. Vi følger Ove fra han var liten og frem til i dag og historien fikk meg til å gråte. Samtidig som jeg ler av alle de utrolige tingene Ove finner på og ikke minst de finurlige måtene han blir beskrevet på. Det morsomste er Oves eget stae vesen og det uendelig triste er hvordan han kom dit hvor han er i dag. Hans historie sammen med Sonja og det barnet de ikke fikk. Så den er morsom. Meget morsom til og med, og så uendelig trist.

Tilsammen en meget vakker, morsom og sorgfull bok som anbefales alle!

Boken har jeg fått fra Cappelen Damm.

En smakebit på søndag 19. mai

Tags

, , ,

En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra boken jeg begynte på i dag; En mann ved navn Ove av Fredrik Backman. Jeg er ikke kommet så langt men boken viser seg å være både trist og morsom. Her er et utdrag fra en av de første sidene hvor; «en blond koloss» prøver å rygge med en liten japansk bil.

Kolossen prøver tydeligvis ved hjelp av subtile tegn og gester å formidle til kvinnen at dette ikke er så enkelt som det kan se ut til. Kvinnen prøver tydeligvis med atskillig mindre subtile gester å formidle tilbake at det ikke er usannsynlig at det kan henge sammen med at vedkommende koloss er en premieidiot.

Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Å stakkars vesle hare

Tags

, , , , ,

Å stakkars vesle hare
så fin og silkekledd,
Gud veit kvar du hev fare
med di du er så redd?
Du spretter og du skvetter
så hodelaus i kring;
Kva er du renner etter
og snøgg i hol deg sting,
arme ting!

Her er så god ein sumar
med hus i kvar ein busk
og lauv og friske kumar
åt slik ein liten trusk.
No skal me vera late
og taka oss i lund
lette blund.

Du er så brun og lekker
i sumarkjolen din;
d’ er berre du for klekk er
te vera guten min.
Men vil du glad meg gjera,
så hoppa her i li,
og vener skal me vera
og vener skal me bli
all vår tid.

~ Arne Garborg

<a href="https://pixabay.com/users/nessaja99/">nessaja99</a> / Pixabay