God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har jeg vært på jobb på Klepp, et tettsted en mil nord for oss. Det er ett av bibliotekene vi samarbeider med, så alt er ganke likt det jeg er vant med, men noe er forskjellig. Det var en ganske travel dag i dag, det var mange småbarnsfamilier på besøk og mye som ble innlevert og trengte å settes på plass. Men samtidig er det veldig greit å ha noe og gjøre.
Hjemme er barnebarnet mitt på besøk, han sitter og spiller på pc’n min, så jeg måtte grave frem den gamle pc’n til smakebiten. Ikke at det gjør noe som helst, det er godt han koser seg. Under sofaen ligger Sirius Black, en katt som har bodd hos oss i 10 dager. Han holder på å gjøre seg kjent, men er egentlig veldig lett å ha med å gjøre. Han er ca 8 mnd, så fremdeles en ung katt.
Jeg har nettopp lest Weyward av Emilia Hart, en historisk roman jeg virkelig likte. Det er og den du skal få smakebit fra:
Witch. The word slithers from the mouth like a serpent, drips from the tongue as thick and black as tar. We never thought of ourselves as witches, my mother and I. For this was a word invented by men, a word that brings power to those that speak it, not those that it describes. A word that builds gallows and pyres, turns breathing women into corpses.
Ver observante når de nyttar dei sterkaste verkemidla i språket. Det sa eg alltid til elevane mine. Nyttar de dei for mykje, då mister dei krafta si. Men, la eg til, ver heller ikkje så tørre at de aldri nyttar dei.
There were not enough pages in all the books Elm had read, in all the libraries he’d wandered, in all the notebooks he’d scrawled, that could measure—denote or describe—just how beautiful she was.
First, there was trust. Then, there was betrayal. You cannot have one without the other. You cannot be betrayed by someone you do not trust … what you have learned is the same heart-wrenching journey of every woman to whom I have sold a poison. And it is, indeed, the same path for me.