God adventsøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er siste innspurt på julegaver. I går var jeg ute sammen med datteren min og fikk kjøpt ferdig hennes ting, og gavene til mannen min. (Som jeg selvfølgelig ikke vil ha han med på). I dag skal jeg pakke inn det jeg har igjen. Jeg elsker å pakke inn gaver, så det gjør jeg alltid selv. Selv om jeg liker å kjøpe gaver til andre, så blir det deilig å bli ferdig og. Det eldste barnebarnet mitt er her denne helgen, og det kan være greit å ha mest mulig tid til ham og ikke være så opptatt av andre ting.

Nå er det jo snart jul og det påvirker både hva jeg leser og hva jeg ser på TV. Jeg har tre julefilmer jeg må se hvert år: Love Actually, A Christmas Carol (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen) og Hogfather. De to første kjenner du nok igjen. Den siste er en BBC film laget av boken Hogfather av Terry Pratchett. Jeg tror det er favoritten min. Jeg ser jeg hadde smakebit fra filmen/boken julen 2019. Men et er så lenge siden at jeg tillater meg å gjenta det. Jeg kan etterhvert en del av filmen utenatt. Og det første jeg lærte meg var dette:

Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!