God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg føler jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men jeg har vært på jobb i dag. Jeg burde ha husket smakebitene mens jeg var på jobb, men jeg glemte det helt. Så nå er det lørdag kveld og jeg ser Bones på Disney sammen med mannen min. I morgen er min eneste fridag denne uken, som sist uke og neste uke. Men nå er det mindre enn en måned igjen til ferien min, så nå blir det snart tid til å hvile.
Jeg samler på smakebiter eller sitat, om du vil, på Goodreads. Og i dag fant jeg frem boken Lene din ensomhet langsom mot min av Klara Hveberg. Den gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den, så jeg vil dele et par sitat med deg fra den.
Hvis du noen gang får valget mellom en mann som elsker deg og en mann du elsker, skal du velge han som elsker deg. Det er dette folk gjør feil i livet.
Andre folk har et liv. De glemmer. De ligger ikke under dynen som henne og samler på øyeblikk. Enda en gang er hun bare en flik av en annens liv. Mens han er nesten hele hennes verden.
Som oftes søker man tilflukt til fremtiden for å unngå lidelsen. Vi forestiller oss en strek trukket tvers over tidens gang, og bortenfor den streken skal lidelsen opphøre å eksistere.
It would be disingenuous to say Lillian was the pessimistic sort. A truer assessment would be to say that life had gone out of its way to prove what a bastard it could be to her, and she’d merely taken the message.
And once the storm is over, you won’t remember how you made it through, how you managed to survive. You won’t even be sure, whether the storm is really over. But one thing is certain. When you come out of the storm, you won’t be the same person who walked in. That’s what this storm’s all about.