God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen er barnebarnet vårt her og vi er i gang med sesong 4 av Doctor Who. Vi så først alt det som er på Amazone Prime, og så gikk vi tilbake og så sesongene før (jeg har dem på DVD). Vi koser oss skikkelig med gjensyn av gamle episoder. Det vil si at det er tredje gang for meg og første gang for barnebarnet mitt.

Litt får jeg likevel tid til å lese. Jeg holder på med Mord på Orientekspressen. Men innimellom alle Agatha Christie-bøkene så må jeg lese andre ting. For eksempel Død og oppstandelse av Bjørn Vatne. Han har gitt ut flere bøker jeg liker så jeg gleder meg til denne.

Død og oppstandelse begynner slik:

Remi Torp våknet av at telefonen vibrerte mot bordplaten. Så tidlig på morgenen, tenkte han, så godt som midt på natten, hvem sendte melding nå? Han satte seg halvt opp i sovesofaen, løftet den svarte klossen og ventet på at kameraet skulle kjenne ham igjen. Displayet var blankt, batteriet utladet.

Han la den tilbake på glassbordet. Det måtte ha gått tomt akkurat idet meldingen tikket inn. Standbytiden på elektriske apparater hadde de siste årene nærmet seg uendelig, men straks man tok dem i bruk, forsvant strømmen på et blunk. De fungerte omtrent som avstandsforelskelser.