God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg har sommerferie og hjemmeferie enn så lenge. Mye av tiden blir brukt på å lese. Spesielt i de siste par ukene, for da har vi hatt vått og kaldt vær. Men så får man da lest litt og på sånne dager. Jeg har også program jeg tar opp på TV, eller Netflix og Amazon Prime å se på. Så jeg har ikke noen grunn til ¨kjede meg. I det siste har jeg også heklet bokmerker. Det kan bli fine julegaver.

Jeg har tatt frem en bok som heter Dødsskyggens daler og som er skrevet av Torgrim Sørnes. Den handler om de henrettede i Norge mellom 1759 og 1764. Han har gitt ut mange bøker om dette temaet. Blant annet Uten nåde og Ondskap som jeg har skrevet om HER. Det er sterke bøker, med grusomme henrettelsemetoder. Jeg er glad vi ikke tenker sånn i dag.

Smakebiten er fra beskrivelsen av litt av verden på den tiden:

Kometer har fra gammelt av vært oppfattet som budbringere. Tidligere tiders mennesker oppfattet dem som stjerner, og stjernene styrte menneskenes liv. Fiksstjernene stod på firmamentet år etter år på sine faste plasser; planetene vandret rundt i mer eller mindre forutsigbare baner, men kometene med sine spektakulære haler var lysende himmellegemer som kom og gikk, tilsynelatende uten noe varsel, og derfor måtte de da også bety noe ganske spesielt. Det måtte være Gud selv som sendte dem av gårde, og Han foretok seg aldri noe uten grunn. […] I 1758 kom kometen – i våre dager har den fått et eget navn, “Halleys komet” – ikke så nær jorden at den kunne få så monumentale følger. To gigantiske jordskjelv tok riktignok livet av tusenvis av mennesker i Libanon, og syvårskrigen fortsatte å rase som den første store, verdensomspennende konflikt. I vårt naboland brant store deler av Stockholm ned.