Det er en ny sommersøndag og den siste smakebiten hos Flukten fra virkeligheten før august. Frem til det blir det sommerferie.
I går var vi ute og feiret bursdagen til mannen min og i dag har jeg planer om å lese, og han å male. Vi holder på med siste rest i bakgården, men det betyr også utsiden av takterrassen på toppen av andre etasje. Vidar mobber meg med at jeg må male, men jeg har sånn høydeskrekk at jeg ikke orker å se han male engang!
Da forflytter vi oss til en annen fobi, nemlig trange rom. Heldigvis lider jeg ikke av den varianten. Og heldigvis gjør ikke hovedpersonen, i boken jeg har smakebit fra, det heller. Boken gikk sin seiersgang på engelsk, da het den Room. Og det er laget film om den. Jeg har tatt med hjem den norske utgaven som heter Rom. Boken er skrevet av Emma Donoghue.
Guds gule ansikt kommer ikke inn i dag. Mamma sier det er fordi han har vanskeligheter med å trenge gjennom snøen.
«Hvilken snø?»
«Se,» sier hun og peker opp.
Det er en liten strime av lys ved toppen av Takvindu, resten av henne er helt mørk. Snøen i TV er helt hvit, men den orntlige snøen er ikke det, det er rart. «Hvorfor faller den ikke ned på oss?»
«Fordi den er på utsiden.»
«I verdensrommet? Jeg skulle ønske den var inne, sånn at jeg kunne leke med den.»
Fra forlaget:
Bare 19 år gammel blir en ung kvinne bortført. De neste syv årene lever hun i fangenskap med sønnen hun får. Rom er en vakker og urovekkende fortelling om en mor og et barn og kjærligheten som holder dem i live.
Jack er på mange måter en typisk femåring. Han liker å lese bøker, se på tv og spille spill med Mamma. Men det er én stor forskjell på Jack og andre femåringer: Jack har levd hele livet sitt i Rom, sammen med Mamma og en skummel nattlig gjest som han kjenner som Gamle-Erik. For Jack er Rom den eneste verden han vet om, men for Mamma er Rom et fengsel hvor hun forsøker å skape et normalt liv for sønnen sin. Når deres øylignende verden plutselig utvider seg til utenfor de fire veggene, blir konsekvensene smertefulle og voldsomme.
Til tross for den dypt urovekkende tematikken, er Emma Donoghues Rom fyllt med vakre øyeblikk av kjærlighet, håp og en hardnakket vilje til å leve, selv under de mest fortvilede omstendigheter. Det er blitt en overveldende og annerledes roman om overlevelse, isolasjon og fangenskap, skrevet i et enkelt, poetisk og kraftfullt språk. Du som stiger inn i Rom, vil garantert forlate det forbløffet, som om du ? på lik linje med Jack ? ser verden for aller første gang. For hva om det var deg det gjaldt? Hva om det var ditt barn? Hva ville du gjort?