Det er en ny fin vår-søndag og fordi tiden går fryktelig fort, allerede på tide med en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen hadde jeg alle intensjoner om å lese, men så mye annet kom i veien. Jeg har gått lange turer med hunden, mannen min hadde fri helt til 4 i går og det var endel ting som skjedde på TV. Hunden min, Oliver, har forresten fått den vanen at han hopper opp på fanget mitt når han vil ha oppmerk-somhet. Og nå snakker vi ikke om en bitteliten hund. Han bøyer seg så frem og tilbake etter som jeg prøver å se rundt han den ene eller andre veien, på PC-en, TV-en eller hva det nå enn er jeg gjør på. Da er det lettere å sette på lydbok på mobilen og gå en tur. Men noe TV-titting ble det da etterhvert. Du skal få en smakebit fra det jeg så på TV, derfor vil jeg ikke fortelle deg hva det var. Men først, en smakebit fra Menn uten kvinner av en mine favoritt-forfattere; Haruki Murakami.

“Jo, det er klart det er vanskelig,” sa Kafuku. “Jeg tok meg stadig i å tenke på ting jeg ikke hadde lyst til å tenke på. Og det jeg aller helst vil glemme i livet, lå konsekvent i bakhodet mitt. Alt var skuespill. Det er jo det som er jobben min.”
“Du ble en annen person,” sa Misaki.
“Nettopp.”
“Og så ble du deg selv igjen.”
“Nettopp,” sa Kafuku. “Selv om jeg ikke ville. Men når jeg ble meg selv igjen, var det alltid noe som var litt annerledes. Slik er reglene. Du kan aldri bli nøyaktig den samme som før.”

Og så smakebiten fra en av mine favorittepisoder av min favoritt TV-serie:

Demons run when a good man goes to war.
night will fall and drown the sun,
when a god man goes to war.

Friendship dies and true love lies,
night will fall and dark will rise,
when a good man goes to war.

Demons run but count the cost,
the battle’s won, but the child is lost,
when a good man goes to war.

~Steve Moffat