På fredag fikk jeg en melding fra Mari hos Flukten fra virkeligheten om jeg kunne ta over smakebitene. Så da finner du dem hos meg i dag, og jeg får lov til å være vertinne enda en gang. Det synes jeg er veldig hyggelig.

Jeg leser egentlig En vis manns frykt av Patrick Rothfuss, men så har det blitt sånn at jeg la den litt til side og leste andre bøker. Jeg har vært så skrekkelig forkjølet og En vis manns frykt er så diger og tung at jeg fant frem noen andre mindre bøker. Og så måtte jeg lese en grønn bok til Bokhyllelesing-lesesirkelen Men nå skal jeg ta frem En vis manns frykt igjen før neste lesesirkelbok. En vis manns frykt er den ande boken i Kongedreperkrøniken og den første, Vindens navn, var fantastisk. Det tyder denne også på å være, så de anbefales virkelig.

I denne smakebiten har hovedpersonen Kvothe fått i seg et alkymistisk middel som tar bort hemninger. Heldigvis har han vennen Sim til å hjelpe seg:

«Jeg skal drepe Ambros» sa jeg. «Fordi han har forgiftet meg.»
«Det er ikke gift. Det er – » Han tidde brått, så fortsatte han med rolig, stødig stemme. «Hvor har du fått den kniven fra?»
«Jeg har den spent fast til beinet, under buksene,» sa jeg. «Til bruk i nødsfall.»
Sim trakk et dypt åndedrag, så pustet han ut igjen. «Kan du gi meg et minutt til å forklare før du går og dreper Ambros?»
Jeg trakk på skuldrene. «Greit.»
«Kunne du tenke deg og sette deg mens vi prater?» Han pekte på en stol.
Jeg sukket og satte meg. «Greit. Men skynd deg. Jeg skal på opptaksprøve snart.»
Sim nikket rolig og satte seg på sengekanten, vendt mot meg. «Hør nå, du vet hvordan det er når noen har drukket, og så får de for seg å gjøre noe dumt? Og det nytter ikke å få dem fra det, selv om det åpenbart er en dum ide?»

Fra forlaget:

Jeg har stjålet prinsesser tilbake fra sovende konger i gravhauger. Jeg ferdes på veier i måneskinn som andre frykter å snakke om i dagslys. Jeg har snakket med guder, elsket kvinner og skrevet sanger som får trubadurene til å gråte.

Du har kanskje hørt om meg.

Rivalisering med et mektig medlem av adelen tvinger Kvothe til å forlate Universitetet. Alene og pengelens reiser han til Vintas, hvor han vikles inn i hoffintrigene. Her blir han satt på prøve, og mens han leter etter svar møter han Felurian, huldkvinnen som ingen mann kan stå imot, og som ingen mann har overlevd.