Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Stranger er, blant annet, også forfatter av en av mine favorittbøker, mnem, og Den veven av hendelser vi kaller verden som jeg også har skrevet om. Barsakh ble gitt ut i 2009, Verdensredderne kom i 2012, mens De som ikke finnes kommer ut i august dette året.

BarsakhHovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer.

I Verdensredderne følger vi Emilie i Norge. Hun er blitt ett år eldre, går på skolen og er litt untitledsmåforelsket. Samtidig møter hun Antonio som klistrer merker over strekkoden på noen T-skjorter. Der finner hun linken til Verdensredderne og lærer om barnearbeid i Bangladesh. Hun leser om fabrikker som bruker barn til arbeidere, fabrikker hvor arbeiderne blir sperret inne mens de jobber og ikke får gå på do, og alt dette gjør sterkt inntrykk på henne. Hun velger å bli medlem i Verdensredderne og blir etterhvert godt kjent med Antonio og vennene hans. Hun blir også med på aksjoner mot barnearbeid, kakaoproduksjon og kyllingoppdrett.

I De som ikke finnes møter vi igjen Samuel. En dag sitter han på utsiden av vinduet til Emilie og hun blir i tvil om hva hun skal gjøre. Men mesteparten av boken forteller om veien Samuel må reise og hva han må igjennom for å nå frem til Emilies vindu.

Alle tre bøkene forteller om urett i verden. Om flyktninger og hva de egentlig har gått gjennom før de kommer hit til De som ikke finnesoss. Om hvem som lager klærne vi går med. Mobilene og pc’n våre. Hvordan de egentlig har det hver dag når de går hjem fra arbeid, om redsel, tvang og utnytting. Om hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Om de 18 000 papirløse menneskene som bor midt i blant oss og som vi ikke ser. De er sterkt politiske. Det same er barneboken til Stranger; Gjengangere. Det er tydelig at Stranger har sterke meninger og synes det er viktig å formidle til barn ulike uretter i verden. Jeg synes det er veldig bra, det er så fint at noen våger.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sent tilbake. Verdensredderne forteller om barnearbeid og umenneskelige forhold på klesfabrikker og kakaoplantasjer. Jeg er veldig opptatt av gjenbruk og en av grunnene er nettopp at mennesker der ute lider for at jeg skal kunne svinge meg i «siste nytt». Jeg prøver å unngå butikker jeg vet ikke vil eller kan svare på hvor tingene deres kommer fra. Men som Stranger sier i slutten av boken; Det er nesten umulig å klare å unngå alt som er laget på denne måten, fordi de ulike konsernene ikke vil svare på hvem som er deres underleverandører og man ikke kan få sendt representanter og journalister til å undersøke.

De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.

De som ikke finnes har jeg fått av Cappelen Damm. Barsakh og Verdensredderne har jeg lånt på biblioteket.