Det er tirsdag og våren er endelig kommet til Jæren. I går var vi ute og ryddet rundt huset og på terrassen, men jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg vil gjøre i dag. Terrassen må vaskes, men jeg har mest lyst til å gå på tur. Det jeg helt sikkert skal gjøre er å være med på Boken på vent hos Beathes bokhylle.

Jeg leser Sønnen av Jo Nesbø akkurat nå, men etterpå skal jeg begynne på Stallo av Stephen Spjut. Det er en bok jeg har lånt på biblioteket (tok den med hjem med det samme jeg hadde gjort den klar) og som jeg har store forventninger til. Både høres den spennende ut i beskrivelsen fra forlaget, og jeg har fått med meg flere flotte anbefalinger fra dem som allerede har lest den. (Jeg er den første i køen av lånere på Sønnen og, og var superhappy da jeg fikk den med hjem med en gang. Foreløpig er den meget bra).

Fra forlaget;

En mor med en liten gutt har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Og hva er det med haren og reven og flaggermusen? Så får gutten et glimt av et stort dyr. Og hva er det moren hans ser, som hun vil skjerme sønnen for? Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue år senere blir et nytt barn borte. På hjemmesiden sin publiserer Susso Myrén et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. Øynene langt fra hverandre. I Stallo er store troll virkelige. Det er også vetter og nisser og skrømt. Her er dyr som forandrer seg foran øynene dine, og mus og lemen som går i sinnet på folk. Troll er farlige og uberegnelige. Det vet de som lever med dem tett innpå seg på en avsidesliggende gård. Det vet Susso når beistene kommer etter henne.