En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten. Jeg leser flere bøker nå (Absolutt midnatt av Clive Barker, Freed av E.L. James, Hammered av Kevin Hearne, Utvalgte dikt av Kolbein Falkeid og Mørkets arv av John Connaly) men har valgt å dele med dere begynnelsen av Magiens farge av Terry Pratchett. (Den første boken i serien om Skiveverdenen). Jeg leser den for andre gang, og med nytelse! Slik begynner den:

I et fjernt og utbrukt sett dimensjoner, på et astralplan som allerede fra starten av hadde kommet skjevt ut, blafrer den virvlende stjernetåken og skiller seg sakte…
Se…
Store A’Tuin, skilpadden kommer. Den svømmer sakte gjennom avgrunnen mellom stjernene, med hydrogenfrost på sine tunge lemmer og det enorme, eldgamle skallet kopparret av meteorkratere…
I en hjerne større enn en by, tenker han med geologisk langsomhet på byrden.
Det meste av byrden skyldes naturlig nok Berilia, Tubul, Store T’Phon og Jerakeen – de fire kjempe-elefantene hvis brede og stjernesvidde skuldre Verdensskiven hviler på, kranset av den lange fossen rundt den umåtelige omkretsen og dekket av Himmelens uskyldsblå hvelving.

Se bilde av A’Tuin under.

Skiveverdenen er en pizzaformet planet som bæres frem gjennom universet på ryggen av fire enorme elefanter, som igjen hviler på en gigantisk skilpadde. I Ankh-Morpork, planetens største by, møter vi den mislykkede, feige og sleipe trollmannen Rensvind (han gikk ut av magikeruniversitetet med kun én trylleformel i bagasjen), en naiv, liten reisende kalt Toblomst som strør om seg med gullmynter, og ikke minst Bagasjen, en psykopatisk trekiste med hundrevis av små føtter og ditto skarpe tenne. Døden rir en hvit hest ved havn Binky og snakker kun i STORE bokstaver. Magiens farge er første bok i serien om Skiveverdenen, en bejublet fantasy-parodi som hittil består av over tyve bøker, alle salgssuksesser. Bøkene om Skiveverdenen er stor underholdning, ramsalt parodi, skarp satire og flengende samfunnskritikk.